Jeg tror det ble tatt da de feiret gullbryllup. Det er et vakkert bilde. De lener seg lett inntil hverandre, to gamle mennesker som hadde levd et langt liv i lag. Gode og onde dager hadde de opplevd i lag. Det vakreste ved bildet er likevel farfars ansiktstrekk. Det snakker sitt eget språk. Jeg ser kjærlighet i det, til hun som er hans livs kjærlighet, og som sitter ved siden av han på bildet.
Har ikke du også opplevd at det noen ganger går an å lese et ansikt, uten at et eneste ord er sagt? Det er mulig å lese både sorg og glede. Et barn som er glad for en gave kan utstråle glede. Du kan lese sorgen i ansiktet til ei mor som har mistet sitt barn. Og den narkomane forteller om sitt liv, uten ord, gjennom et herja ansikt.
I mosebøkene står det om da Moses hadde vært på Sinai- fjellet og fått lovtavlene av Gud, de ti bud. Dette var en hendelse som gjorde et voldsomt inntrykk på lederen av Israelsfolket, mer enn det han kunne se selv. I 2. mos 34 står det: Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet med de to lovtavlene i hånden. Da han kom ned, lyste det av ansiktet hans, fordi Herren hadde talt med ham; men selv visste han det ikke (2.mos 34,29). Ja, så tydelig var Moses preget av det han hadde vært med på, at folk ble redd da de så han. Det lyste slik av ansiktet hans. Det gikk så langt at Moses måtte legge et slør foran ansiktet sitt hver gang han skulle si noe til folket sitt. Et ansikt kan tale mer enn ord.
Hvordan ser så Guds ansikt ut? Skal tro om det går an å lese noe ut av det? Går det an å se at det er preget av noe? Dette blir vanskelig. Vi har jo ikke sett Guds ansikt, noen av oss. Men i velsignelsen som vi avslutter andakten med i dag, sier vi: ”Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.” Da kan vi kanskje klare å tenke oss inn i det, - se for oss Guds ansikt. Da ser jeg et ansikt som også er preget. Jeg kan se mange trekk i Guds ansikt. Det er spor av smerte der. For det måtte vel sette sine spor også i Guds ansikt, at han så sønnen sin dø for menneskene. Men framfor alt synes jeg å se at Guds ansikt er preget av bunnløs kjærlighet til sin skapning, til meg og deg som er i ferd med å begynne denne dagen. Hvert enkelt av våre liv, både våre oppturer og seier, men også nedturene og nederlagene våre, er preget inn i Guds ansikt. Så mye betyr vi for han. Han er aldri uberørt av oss og det som møter oss på livsveien vår.
Det er godt å høre: «Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig». Vi kan lese mye ut av et ansikt.
Nils Åge Aune
Musikk: Oslo Gospel Choir - «Velsignelsen»
