NRK Meny
Normal

Et allmektig medmenneske

Gud åpenbarer seg ikke nødvendigvis slik vi forventer det, sier Ola Smeplass.

Frosset vann
Foto: Arve Løvbrenden, Slettås

Vi er kommet til åpenbaringstiden. Det er den tiden av kirkeåret der vi lar mannen vi møter som et lite barn på julekvelden fortelle oss hvem han egentlig er. Mange er de som har forsøkt å si noe om dette.

I dagens tekst hører vi Jesu egne ord om hvem han er, og det skjer i en helt spesiell samtale ved en brønn i byen Sykar. To mennesker som i utgangspunktet ikke skal ha noe med hverandre å gjøre på grunn av religiøse og kulturelle forskjeller møtes. Og samtalen som kommer ut av det gir oss et glimt av Gud selv. Vi leser i Johannesevangeliets 4. kapittel, vers 4-26:

Han måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene.

Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.» «Herre,» sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du så det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»

Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke blir tørst igjen, og slipper å gå hit og hente opp vann.» Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din, og kom så hit.» «Jeg har ingen mann,» svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann,» sa Jesus, «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet,» sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.»

Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»

Litt senere i samtalen kommer Jesu forløsende ord:

«Jeg vet at Messias kommer,» sier kvinnen - Messias er det samme som Kristus - «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Det er jeg, sier Jesus til kvinnen. Hun trenger ikke å vente lenger. Messias er der. Kvinnen ved Sykars brønn kunne ha vært hvem som helst av oss. Et menneske midt i sitt daglige strev, med en historie hun vet ikke oppfyller alle krav til god livsførsel. Et menneske som midt i sine nederlag bærer i seg håpet om at hun en gang skal møte mannen som skal fortelle henne sannheten.

Hun venter kanskje på et politisk frigjøringsbudskap, som mange gjør den dag i dag. Eller et budskap om at hun er elsket av Gud på tross av sine feiltrinn, på tross av at hun ikke strekker til i forhold til sine egne eller samfunnets forventninger. Hun venter kanskje på et budskap om at en Gud som er større enn henne selv skal ta henne i hånden og leie henne videre gjennom livet og ut av livet. En som tar ansvar når hun ikke orker å forholde seg til alle kravene mer.

Og plutselig er han der. Ikke på den måten hun forventer. Men som en hun kan snakke med ansikt til ansikt. En Gud som har all makt og som samtidig er en av oss.

En Gud som trenger det hun kan bidra med: Vann.

Send e-post til Ola Smeplass