Teksten er hentet fra Luk. 1, 39 – 45.
Jeg så for en tid siden en skulptur av Maria, mor til Jesus på en utstilling i London. Kunstneren formidlet for meg opplevelsen av en ung kvinne som i all sin hjelpeløshet og litenhet hadde en visjon og en overgivelse og en trygghet om å være i Guds plan med sitt liv.
Hun skulle føde Frelseren. En fascinerende spenning mellom det å være liten og samtidig være stor. Uansett hvor umulig oppdraget kunne synes å være, så utstrålte skulpturen det som dagens skriftord uttrykker:” salig er hun som trodde at det Herren hadde sagt til henne, skulle gå i oppfyllelse”. Det er mange som opplever at de har fått oppdrag av Gud.
Noen har fått en visshet om å bli misjonærer eller starte spesielle prosjekter for barn eller eldre. Andre ser spesielle oppdrag i søndagsskolearbeid eller være trofaste benkeslitere i kirka eller bedehuset.
Noen får lagt på sinnet at de skal be for spesielle personer eller formål, mens en del blir minnet om å gi til bestemte formål. Mens andre hviler i ordet: I stillhet og tillit skal din styrke være. Uansett oppdrag, utfordring eller plass i Guds rikes arbeid. Det er viktig å være tro mot det kall vi har fått.
På den ene siden var Marias oppdrag likt det mange kvinner opplever. Hun skulle gå gravid, mate og stelle et barn, og gi det en god oppdragelse med kjærlighet og omsorg. Det spesielle var barnets identitet og oppdrag. Ellers var ikke hennes rolle så spesiell. Og slik er gudsoppdraget for de fleste av oss.
Det gjelder å finne sin plass i Guds plan med våre liv. Og det handler ofte om det dagligdagse, banale, enkle men likevel viktige. Det handler om å spre nærhet, kontakt, vise omsorg, sette grenser for urett i vår hverdag. Det handler om å se våre liv i en større sammenheng.
Ta ansvar for små eller store ting. Hvordan kan jeg være med å synliggjøre Guds visjoner for vår verden? I mitt trofaste hverdagsslit. Jeg er redd vi er alt for lite lydhøre for hva vår Herre Jesus vil med oss.
Vi har for mange egne drømmer og planer. Hvor ofte spør vi om hva Gud vil? Jeg tror mange lytter for lite til det Han minner oss om, og tør ikke ta de utfordringer som vi egentlig vet ligger og venter på oss, men som vi nøler med å gå inn i. Tenk å bli forsonet med noen en har ufred med. Det er dristighet.
Tenk om en besøkte en som andre avskyr eller misliker. Det koster. Maria tok en utfordringen der det nære og hverdagslige ble til Guds storverk, og hun fikk høste velsignelse av det.
Slik vil mange av oss kunne få erfare at de små eller store hverdagslige ting vi gjør under Guds ledelse blir til berikelse og at det kan sies om oss som i teksten i dag:” salig er hun som trodde at det Herren hadde sagt til henne , skulle gå i oppfyllelse”.
Maria søkte støtte hos sin slektning Elisabeth og fikk også gjennom det styrke til å fullføre sitt oppdrag. Kanskje vi også kunne inspirere hverandre til å finne og leve i Guds plan med våre liv. For oppdraget kommer ofte utenfra, og ikke innenfra. Derfor trenger vi hverandre for å finne våre mål.
Vil du skrive e-post til Erling Tronvik, så kan du gjøre det her.