NRK Meny
Normal

Erkjennelse

Synd er det løgnaktige, uredeligheten. Synd er det som skader, krenker eller sårer min bror. Synd er ulydigheten, lovbrudd mot Guds ord, sier Marie Aakre.

Marie Aakre
Foto: Helge Helgheim / NRK

Tekst er fra Salme 25, vers 11.

I dag skal jeg minne oss om noe viktig. Jeg innrømmer at da jeg så teksten tenkte jeg, au, - må jeg dette?

Tema er nemlig SYND. Et svært umoderne ord, snarere et fenomen som vi har forsøkt å kvitte oss med lenge. Noen mener faktisk det er avskaffet. Vi avskaffer ikke synden med å slutte å snakke om den eller late som den ikke er der. Synd har blitt et fremmedord, og enda farligere enn moral. Når det meste er relativt, og de fleste av oss liberale, - da blir det provoserende å påstå at noe er rett og noe som er galt.

Er det så farlig da? Jeg gjør jo så godt jeg kan, tabbekvoter må vel også jeg kunne få. Det er jo ikke bare jeg som….., alle gjør jo….., det var da ingen som så……. Sånn tenker vi ofte.

Hva er synd egentlig?

Jeg stilte spørsmålet i husgruppa vår. Synd er det løgnaktige, uredeligheten. Synd er det som skader, krenker eller sårer min bror. Synd er ulydigheten, lovbrudd mot Guds ord.

Fruktene av min onde natur, - det onde, den onde, som vil stjele, myrde og ødelegge.

Den største synd er at vi ikke tror, det er jo å gjøre Gud til en løgner, påstå at han ikke finnes, eller at vi ikke tror det han har sagt og gjort.

Synd er alt det som skiller oss fra Gud og hans rike, - der det ikke finnes synd. Det er noe som er hellig. Hvis Gud finnes, hvis hans 10 bud er gyldige, da er vi alle syndere.

Det er like godt å innrømme det. Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.

Det er jo rettferdig at vi alle har samme utgangspunkt. Synd er ikke bare et tema for de store kjeltringene, men for meg og deg….

Synd er noe helt annet enn skrøpeligheter. Jeg kan godt forene tanken om at jeg er OK, verdifull og elsket, men det jeg gjør av og til, det jeg sier av og til er ikke OK, det er faktisk synd.

Noen ganger blir jeg helt kvalm av noe dill, nesten pinlig å si det

Noe småtteri av juks, en manglende trikkebillett, en boks leverpostei jeg glemte å betale, en liten løgn jeg ikke gidder å rette opp.

Men noe inni meg reagerer, det gjør noe med meg, en sorg, noe som forteller at nå har jeg har trått over.

Noen ganger kjenner jeg skam, nyttig skam, noen ganger skyld og anger, nyttig anger. Det koster å erkjenne sine svakheter, og enda mer å erkjenne synd.

Men vet du, jeg står her i studio og har lyst til å si jeg er en synder og det vil jeg være!

Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.

Denne stadige erkjennelsen vil jeg ha, må jeg ha det er på en måten kjenne meg selv - jeg er ikke ferdig med synden.

Skriv e-post til Marie Aakre her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Mari Boine synge en samisk versjon av salmen ”Den store, hvite flokk”.

Hør andakten 20. august.