NRK Meny
Normal

En ny jord?

En dag skal rettferdigheten seire og jorden bli ny, sa Jesus. Fortsatt tror mange, enda flere enn den gang. På grunn av tegnene, sier Nils Terje Andersen.

Nils Terje Andersen.
Foto: Privat for NRK-andakten.

Teksten er hentet fra Acta 4, 32-37.

Til tross for alt det fine Jesus sa, og alt det gode han gjorde, kan man ikke si at han etterlot seg en perfekt verden. Det stjeles, drepes og ødelegges fortsatt. Så til de grader. Men det Jesus i allefall etterlot seg, var en del tegn. Vårtegn, som gir så mange mennesker teften av en annen verden. Jesus drev ikke med mirakler, men han gav tegn.

Han gjorde 600 liter vann til vin. Han kunne lagd mer, men det var mer enn nok for bryllupet i Kana. De fikk los på en større begivenhet i framtida.

Han gav blinde synet igjen. Bare noen få antakeligvis, men da de blinde fikk se, fikk mange et glimt av himmelen på jord.

En dag skal rettferdigheten seire, og jorden bli ny, - det var det budskapet Jesus i ord og gjerning fikk folk til å tro. Og fortsatt tror mange, faktisk enda flere enn den gang. På grunn av tegnene.

Et tegn som man skal være særs positiv for å tolke som et tegn, er Guds menighet, den verdensvide kristne kirke. For noen er den et tegn på alt annet enn himmel på jord. Men hvis man virkelig trenger et tegn på en annerledes verden, kan man forsøke å ta på seg noen veldig postive briller. Det kan jo hende et skilt viser veien selv om det er gjømt bak busker og kratt.

I dagens tekst står det om den første kristne menighet. De bar sine tegn på den nye verden. ”Ingen regnet det de eide som sitt eget, de hadde alt felles” fortelles det. ”Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene så enhver fikk det han trengte.” Sånn bar den første kristne menighet med seg tegnet om den verden som vil komme en dag.

Har tegnene forsvunnet? Jeg tror ikke det.

På søndag hadde jeg på meg noen veldig positive briller, og så noen tegn i den kirken jeg var i.

Jeg så mennesker som sa sin syndbekjennelse, og jeg tenkte at her er jeg hjemme. Ufullkomne mennesker som tror på en fullkommenhet.

Jeg så mennesker som takket Gud for naturen, maten og alt de har. Da ble jeg minnet på hvor heldig jeg er.

Jeg så kollektkurven bli sendt rundt, og penger som ble gitt. De kunne sikkert gitt mye mer, men det var en protest i det. Et tegn, på at det å dele er urmenneskelig, gudvillet. Egoismen er virkelig en forbannelse.

Jeg så brød og vin bli båret fram til alteret, mens alle sang ”hellig, hellig, hellig”. Og på høytidelig vis ble brødet delt ut til alle mens de sa. ”Dette er Jesu legeme”. Jeg spiste selv, og så alle de forskjellige menneskene som nå bekjente at de var en kropp. Dette var vårtegn gode nok for meg.

Men så trengte jeg et tegn også. Det innrømmer jeg.

Skriv e-post til Nils Terje Andersen.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Hans Esben Gihle som sang ”Guds menighet er jordens største under”.

  Andakt tirsdag 26/9.