Teksten er hentet fra Ef. 2, 8-9.
Det skjedde en gang i en av våre kirker: En uteligger sovnet under gudstjenesten. Fra benken bakerst i kirken hørtes først noen fornøyde grynt og så en jevn dur med snorking. En fin dame snudde seg, rynket på nesen og sa halvhøyt til fruen ved siden av: "Skal de der bli frelst, må det være av ren, skjær nåde." Nikket hun fikk fra fruen ved sin side tydet på at de to var helt på linje i den saken.
Hun ante vel ikke hvor rett hun hadde, denne kvinnen. For det er jo det historien om Jesus handler om. Nåde som overrasker og som snur ting på hodet. Nåde som reiser nedbøyde opp. Nåde som åpner Guds rike for dem som ikke fortjener det. Ren, skjær nåde.
Paulus gikk aldri trøtt av å snakke om nåden. Han maler den fram når han skriver sine brever til venner og menighetene. Hør bare:
For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.
Jeg vet ikke hvordan det endte i kirken den dagen. Om mannen fikk hvile i fred. Om han ble vekket av salmesangen. Om han tuslet ør og søvndrukken ut før klokkene slo tre ganger tre. Men jeg har opplevd ting som dette mange ganger selv. Iblant har jeg tenkt at jeg er den presten i landet som har hatt flest sovende til stede under gudstjenestene.
Og da tenker jeg ikke på små, uskyldige dåpsbarn som sover søtt på mors arm. Jeg tenker på unge og gamle, syke og husløse, folk som er rusa og preget av nærkamp med livet. De kommer på hverdagsmessene. Får seg suppe og en skive og deiser ned på en benk når gudstjenesten begynner. Livet krever sin kvinne og mann. En strekk på kirkebenken er ikke å forakte når hodet er fullt, magen er mett og beina er slitne.
Og vi andre, vi som grubler over Gud, strever med troen og holder oss våkne i kirken, vi blir stadig minnet om at nåden er hovedordet i evangeliet. For av nåde er dere frelst.
Og finnes det noe bedre bilde på nåden enn et menneske som sovner under gudstjenesten? En kropp som senker skuldrene, lukker øynene og finner hvile i Guds hus. En medvandrer som flater ut og lar seg overrisle av bønner, sang og velsignelse. En bror og en søster som pakker liturgien, musikken og den gode freden rundt seg som et himmelsk teppe.
Dette er nåden: At Gud bøyde seg ned til oss i Jesus Kristus. Han gjorde han seg selv liten og mennesket stort. Han åpnet Guds rike for oss som ikke fortjener det.
For slik er nåden. Den overrasker og snur ting på hodet. For av nåde er dere frelst, ved tro. Av ren, skjær nåde.
Vil du skrive e-post til Dag Aakre, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Signe Walsøe synge om "Nåden".