Mange vil si at vi lever i uroens tid. Livet er blitt oppstykka og oppjaga. Erfaringa av urolige tider og urolige hjerter deler vi med mange av dem som har levd før oss.
I dag er tidspresset og det oppstykka livet noe av det som uroer oss nord i verden, - vi søker ro og klarhet gjennom ulike åndelige opplevelser. For mennesker andre steder i verden er det krig, sult og fattigdom det som skaper uro i hjertet.
I dag møter vi en beskrivelse fra Paulus på hvor vanskelig livet kan være.
I dag - den 28. august - er det kirkefaderen Augustin sin minnedag. Han ble født midt på 300-tallet i den romerske provinsen Numidia, i Nord-Afrika. Hans fødeby ligger helt øst i Algerie. Afrikaneren Augustin, tenkeren Augustin, gir en av de store impulser til europeisk tro og tenkning i mer enn 1000 år.
Fra Augustin har vi fått disse ordene: ”Gud, du har skapt mitt hjerte, og det er urolig inntil det finner hvile i deg”
Kanskje spør du deg om det er vits i å trekke fram så gamle og nedstøva tanker? Augustin gav oss noe viktig. Han snakka om menneskenes hjerter, og uroen som bodde i det: Det kan vi kjenne igjen, Og så fortsatte han med å si at uroen er en del av det å være menneske.
Han mener at Gud skapte mennesket oppreist – for at det lettere skal vite hvor det skal søke sitt mål: Det skal rette blikket og løfte hjertet mot Gud. Og vi kan sette håpet vårt til Gud, som til slutt skal gi oss hjertets hvile.
Helt til vi ser vår Skaper og Frelser ansikt til ansikt vil hjertene våre bære på denne uroen. Den må vi leve med. Den kan vi få Guds hjelp til å bære. Augustin inviterer oss med på sin vandring. Han søkte hvilen for hjertets uro- og fant den. Den er der for oss også.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Mari Boine synge den samiske versjonen av Brorsons salme ”Mitt hjerte alltid vanker”.
