Hopp til innhold

En dag er jeg hos deg

Livet er mer enn tiden. I livet og tiden spinner Vårherre sine usynlige tråder av ånd og kjærlighet, sier Karsten Isachsen.

Karsten Isachsen.
Foto: Seminarpartner

Jeg ba aftenbønn som barn. Mor eller far satt på sengekanten. Da jeg ble voksen, var aftenbønnene i mange år borte. Men nå har jeg begynt å bruke dem igjen.

Og jeg husker dem ordrett, de jeg lærte før jeg kunne lese og skrive:

”Kjære Gud, jeg har det godt! Takk for alt som jeg har fått…”  Og: ”Nå lukker seg mitt øye, - O fader i det høye…”

Men den aftenbønnen som smyger seg tettest på mitt liv nå som de fleste årene har gått, er denne:

”Kjære Jesus. Nå legger jeg meg ned for å sove. Hvis jeg våkner i morgen, så er du hos meg. Hvis jeg ikke våkner i morgen, så er jeg hos deg.”

Jeg kan ikke tenke meg noe bedre å sovne på, enn det. Ei heller noe bedre å våkne på.

En munter mann sa forleden:

”Den best tenkelige måten å starte dagen på, er å våkne om morran.”

Og det er jo egentlig ingen selvfølge.

Jeg har passert 60 nå, så jeg føler at jeg har gjort meg ferdig med ungdommens alderdom og er på full fart inn i alderdommens ungdom. Så det ordtaket jeg lener meg til med full kroppstyngde for tiden, er dette ordtaket om at visdommen kommer med alderen. Så det går jeg og venter på nå. Selv om jeg må innrømme at jeg også har sett eksempler på at alderen har kommet helt alene.

Å våkne om morgenen og oppdage at jeg fortsatt er i de levendes land, gir meg en stille lykkefølelse.

En venn på 75 fikk hjerteinfarkt like før jul. Men ambulansen kom fort, og han ble reddet. Han skrev til meg etterpå:

”Jeg var ikke redd. Jeg trodde det var slutt om sekunder, så jeg tok min kone i hånden og sa: Takk for at du har vært så god mot meg. Jeg trodde det var slutt. Men jeg fantes ikke redd. Alt var i orden, alt stemte. Det var som å legge seg for å sove etter en lang, deilig, varm sommerdag.”

Sa han.

Selv har jeg alltid sett på livet før 50 som nåde, og livet etter 50 som ren nåde. Hvis du er glad i livet, så ta vare på tiden. For det er det materialet livet er laget av.

Men livet er mer enn tiden. I livet og tiden spinner Vårherre sine usynlige tråder av ånd og kjærlighet.

”For om jeg lever, så lever jeg for Herren. Og om jeg dør, så dør jeg for Herren. Enten jeg da lever eller dør, så hører jeg Herren til.”

Og den morgenen jeg ikke våkner, er jeg hos Ham, for bestandig.

Skriv e-post til Karsten Isachsen her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Kristina Jølstad Moi i den keltiske salmen ”Mitt håp”.

Hør andakten 1. februar.

Skog