Teksten er hentet fra Åp. 3,7–13.
--- og de skal forstå at jeg har elsket deg. ---
Hun var en av disse som skamma seg over livet sitt… Det hadde blitt mye rot. Hun hadde liksom aldri fått det til på det relasjonelle planet. Bruddene hadde blitt mange med tida, og nå bodde hun sammen med en fyr hun ikke bare ikke var gift med – men som egentlig hadde både hjem og familie et annet sted.
Ikke rart hun prøvde så godt hun kunne å unngå mennesker omkring seg. Ikke det at de sa så mye til henne, men hun følte øynene i nakken og hviskingen etter at hun hadde gått igjen. Merket det på invitasjonene som uteble og omgangskretsen som hadde snevra inn mer og mer.
En dag da hun trodde hun var helt aleine ved vannposten, møtte hun en mann som begynte å snakke med henne. Det ble en rar samtale. En del prat om religiøse spørsmål kom opp. Ærlig talt var det hun som forsøkte å holde praten i gang rundt det temaet, for hun ville nødig at de skulle komme inn på livet hennes.
Allikevel havnet de altså der at denne fremmede vandreren konfronterte henne med dette aller pinligste punktet i tilværelsen…”Du har hatt mange menn før,” sa han, ”og han du har nå, han er ikke din…”
Det forunderlige var at da samtalen var over, gjorde det ingen ting om hun var avslørt. På en eller annen måte hadde denne mannen klart å få henne til å forstå at hun – midt i sin livssituasjon og på tross av både de gale valgene og de uheldige omstendighetene som hadde ført henne dit – var elsket - av Gud…
Det var Jesus som møtte denne kvinnen. Fortellingen finner vi i Bibelen, men det er egentlig ikke denne kvinnen vi skal sette fokuset på nå. Det skal handle om det Jesus gjorde i møte med henne…
Om det som var hans mål da han vandret langs støvete landeveier for nesten to tusen år siden. Det som Gud forsøker å formidle til sin skapning mennesket fra Bibelens første til siste blad, og som jeg er sikker på er Guds desperate ønske i 2007, også: At vi skal forstå at vi er elsket av Gud. Og at vi skal forstå at alle mennesker rundt oss er mål for den samme kjærligheten!
Gud elsker hvert enkelt menneske. Han er ikke alltid begeistra over livsstilen vår, valgene våre, fokuset vårt eller prioriteringene våre. Fikk han lov, ville han sikkert snakke med mange av oss om disse tingene.
Men det skjer først etterpå.
Når han er trygg på at vi forstår – med hjertet og tanken og alt som er oss – at han elsker oss. Han er som en far som løfter sitt skitne barn opp av søla en regnfull vårdag og sukker tungt samtidig som han kjenner dypt i sitt hjerte en uhemmet begeistring over å holde rundt sitt elskede barn…
Og som har et sterkt ønske om å beskytte, støtte og hjelpe dette barnet til et godt liv.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Marit Carlsen og Simon Flem Devold framføre ”Kom, kom og hør et gledens ord”, en salme mange kjenner som ”Amazing grace”.
