Teksten er hentet fra Joh.10, 9.
Jeg kom til stengt dør. Det var ikke døra hjemme eller til noen i familien. Heller ikke til noen venner eller bekjente. Det var til Fagerborg kirke. Det er lenge siden nå, men opplevelsen sitter godt fast i minnet og i følelsene også. Jeg gikk siste året på Menighetsfakultetet, det året som kalles for prakticium. Da var det, som ordet antyder, mye praksis som stor på programmet. Blant annet måtte vi studentene holde gudstjeneste-øvelser for hverandre og for noen lærere med påfølgende veiledning.
Vi fikk lov å bruke Fagerborg kirke til disse øvelsene. Vanligvis er jeg en type som er litt for tidlig ute. Jeg liker dårlig å ha smått med tid. Men denne dagen var jeg av en eller annen grunn for sent ute. På grunn av en del problemer i miljøet rundt kirken måtte dørene stenges mens vi var der og holdt på med våre øvelser.
Så stod jeg der da foran den store stengte hoveddøren, fortvilet for at jeg ikke kom inn. Dette var før mobiltelefonenes tid. Det var ingen mulighet til å få gitt beskjed om at jeg stod utenfor. Jeg gikk rundt kirken og kjente på alle andre dører i håp om at det var en mulighet for å komme innenfor, men nei.
Plutselig virket kirken ganske stor og jeg veldig liten. Jeg hadde ingen sjans mot denne store steinkollossen og disse mektige dørene. Jeg ga opp og satte meg oppgitt ned på bakken foran kirken. Etter hvert ble min resignasjon avledet av en annen tanke.. …..
Tenk om døren inn til Guds rike hadde vært like stengt for meg som inn til denne kirken. Tenk om jeg hadde vært like sjanseløs som jeg følte meg nå. Når ingen åpnet innenfra hadde jeg ingen muligheter. Irritasjonen jeg kjente ved å være utestengt, endret seg til takknemlighet da jeg begynte å tenke på hva Jesus sier nettopp om døren når han bruker bildet på seg selv.
I Joh. ev. 10.9 sier han: "Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beite".
Vi slipper å bryte oss inn for å komme inn i Guds rike. Han åpner sitt rike for oss inne i fra. Jesus ga sitt liv for å fjerne alle stengsler for oss. Det er ikke bare en åpen adgang, men vi ønskes også velkommen hjem. Vi er ventet og elsket og kjent av Gud.
Vi kommer heller ikke inn i et tomrom. Døren er åpent inn til et rikt forrådskammer. Her finnes det næring og påfyll å få. Vi kan gå inn og ut å finne beite, stod det. Jesus er døren inn til alle frelsens goder. Her kan vi forsyne oss av nåde, tilgivelse og håp, og gå ut å dele det med andre. Her kan vi varme oss på en usvikelig kjærlighet og få hjelp til å tine opp et frossent sinn. Det handler ikke om bare å gå inn for å få, men også gå ut igjen for å dele. Døren er åpen begge veier.
Inngangsbilletten er ikke verdighet eller prektighet, men at man innfinner seg, og gjør seg bruk av denne åpne mulighet inn til Guds hjerte.
Jeg lærte ikke noe om liturgi den dagen. Jeg fikk ingen veiledning verken på preken, salmevalg, stemmebruk eller fremførelse. Men jeg fikk en oppbyggelig og alvorlig stund som sitter fast i minnet ennå. Mitt valg står fast. Jeg vil gå inn gjennom den åpne døren til Guds rike. Jeg vil si ja takk til den mulighet Jesus gir meg, han som har fjernet alle låser og stengsler og murer, og ønsker deg og meg velkommen inn til alt han er og har.
Vil du skrive e-post til Steinar Ekvik, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører hørte Nidarosdomens guttekor i salmen "O Jesus Krist, jeg flyr til deg".