NRK Meny
Normal

En å gå til

Det er ikke sant at den praktiske Marta er mindre åndelige enn den følsomme Maria. Åndelighet handler om hvem man går til i alle livets faser, sier Tonje Haugeto Stang.

Tonje Haugeto Stang.
Foto: Frikirken

Teksten er hentet fra Joh.11, 17-32.

Maria og Marta var utrolig forskjellige… Og de var Jesu nære venner. Marta var den praktiske, jordnære, hun som tok styringa når ting skulle organiseres. Fornuftig! Kvinner som henne har båret mye opp igjennom historien. Mange ganger uten helt å bli lagt merke til. Marta har i tillegg slitt med et rykte som mange har identifisert seg med. Hun var liksom ikke skikkelig åndelig, Marta…

Maria var den naturlig fromme søsteren hennes. Hun som en gang satte seg ved Jesu føtter mens storesøster sørget for at det kom mat på bordet da Jesus kom på besøk. Fordi vi lett setter mennesker i bås, har Maria blitt den åndelige og Marta den vi kanskje helst ikke skulle ligne, selv om mange av oss gjør det.

Nå er broren til disse to søstrene død, og Jesus kommer enda en gang som gjest til deres hjem. Det vil si – først kommer han til gravplassen der Marta er i ferd med å organisere begravelsen. Maria – hvor er hun? Jo, hun sitter hjemme og gråter. Følsomme, gode Maria.

Og så skjønner jeg med ett at åndelighet har ingen ting med personlighet å gjøre. Det er ikke sant at den praktiske Marta er mindre åndelige enn den følsomme Maria. Åndelighet, det handler om hvem man lener seg til med hele livet i alle livets faser. Og der stiller Marta og Maria likt.

De er begge dypt overbevist om at det er stor forskjell på livet med og uten Jesus! Først sier Marta det:” Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død.” Så - når Maria kommer til gravplassen, sier hun akkurat det samme: ”Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.”

For en tro – hos dem begge! For en overbevisning om hvilken grunnleggende forskjell det spiller om Jesus er til stede eller ikke.

Så ulike av type. Så ulike i syn på hvordan det er best å tjene Jesus. Marta viser sin kjærlighet ved å stelle i stand mat til ham. Maria - mye mer relasjonell av type – setter seg ned og snakker med ham. Lytter. Men begge to har tydeligvis samme overbevisning: Når Jesus kommer til deres hjem, skal han bli tatt godt imot. Og - når han er til stede, er alt mulig.

Jeg er dypt overbevist om at Gud skapte disse to damene så forskjellige fordi de begge trengtes. Og at Jesus satte uendelig stor pris på begge. Fordi han visste at det er ikke det ytre uttrykket det kommer an på, men på hjerteforholdet til ham. Og i Marta og Marias hjerter bodde det kjærlighet til mesteren selv og tillit til at der han ble invitert inn, kunne livsforvandlende under skje.

Det er klart jeg har behov for å forsvare Marta. Jeg er selv en jordnær type. Kan lett føle meg uåndelig. Utfordringen min er å heve mitt blikk fra min egen personlighetstype – og stille meg selv dette spørsmålet: Lar jeg mitt hjerte fylles av Marta og Marias felles tro på at der den usynlige Jesus inviteres inn, vil død kunne bli til liv?

Skriv til Tonje Haugeto Stang

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Hilde Svela i salmen ”Vær du visjonen”.

Hør andakten 13. mars 2008