Teksten er hentet fra 1. johannesbrev kap. 4.
God morgen!
En av grunnene til at ingen fikk være vitne til selve skapelsen av universet, kan være at det ikke fantes plass til noen tribune, ikke en gang en liten krakk. Det er flere, enda mer åpenbare grunner selvfølgelig, til at vi ikke fikk være tilstede. Men i dag er poenget mitt at før jorda og universet ble til, så fantes ikke engang tomrommet om skal man tro vitenskapen.
Det var ingen rom som lå ferdig for å romme universet. Av ingenting skapte enten Gud universet, eller så skapte universet seg selv. Ingen av oss hadde funnet så mye som en ledig krok hvor vi kunne stå og være vitne til denne begivenheten. For det var ingenting her. Annet enn Gud, hvis man kan tro det.
Bibelen forteller også om en tomhet, før alt ble til. Men kjærligheten var der, for Gud er kjærlighet. Faderen elsket Sønnen og Ånden, Sønnen elsket Faderen og Ånden, og i denne kjærligheten utfoldet universet seg med all sin skjønnhet. Kjærligheten er grunnstrukturen i alt. Den er størst av alt, eldst, den er evig. Derfor er Johannes sine ord til oss i dag en livslov, og en appell til å leve livet:
”Mine kjære, la oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud,
og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.
Og ved dette ble Guds kjærlighet åpenbart blant oss, at Gud sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle leve ved ham. Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.”
Hver den som elsker er født av Gud, skriver han. Som man kan gjenkjenne morens nese i hennes barn, kan man gjenkjenne Gud Fader i mennesker som elsker. For Johannes er kjærligheten så guddommelig at han sier ”Ingen har noen gang sett Gud. Men dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss.” Nei, ingen har sett Gud. Han bor i et lys dit ingen kan komme. Men han kan komme oss veldig nær når noen viser kjærlighet.
Den som åpenbarte kjærligheten, var Jesus. Han gjorde det på en praktisk måte. Han hjalp de trengende, løftet sin neste opp, og gav tilslutt sitt liv for at vi skulle få leve. Hvis vi søker Gud, så er nestekjærligheten noe å trakte etter. Det å gjøre noe for andre er å påkalle Guds nærvær. Det var f.eks derfor Mor Theresa i sin tid flyttet ut i slummen. Hun ville leve nær Gud.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Bodø Domkirkes Ungdomskor synge ”Bruremarsj fra Beiarn”. Cathrine Andersen spilte fiolin.
