NRK Meny
Normal

Du er verdifull

Noen er så ydmyke at de snakker som om de var ingenting. Men skaperen av dette ufattelige livet, skaper ikke ingenting, sier Nils Terje Andersen.

Nils Terje Andersen.
Foto: Privat for NRK-andakten.

Teksten er hentet fra Salme 34, 1-11.

God morgen! Og gratulerer! Det er et helt utrolig lykketreff at du finnes. For å være her nå, i levende live og smart nok til å vite det, måtte du være den heldige i en bemerkelsesverdig lang kjede av biologisk kjempeflaks.

Jeg har akkurat lest en veldig trivelig bok av Bill Bryson. Den heter ”en kort historie om nesten alt”. Dens budskap er at vi er er utrolig heldige som får være her på denne lille planeten. I forordet minner han oss på den fantastisk kompliserte veien fram til at vårt liv i det hele tatt ble et liv. Trillioner av svevende atomer måtte komme sammen, og fungere i samspill for å holde den enkelte av oss inntakt.

”Hvorfor atomene gidder, er litt av en gåte”, skriver Bryson. For det å være deg er ikke en tilfredstillende erfaring sett fra atomenes side. Selv om de gir deg all sin trofaste oppmerksomhet, bryr de seg egentlig ikke om deg.

De vet faktisk ikke om deg. Og så, når livet nærmer seg slutten, ”vil atomene dine av grunner vi ikke kjenner, koble ut, i stillhet bryte opp, og vandre hen for å bli andre ting. Og det var det for din del”.

Nå betyr ikke denne kjempeflaksen nødvendigvis at livet er godt. Nei, men det er uansett kostbart. Ufattelig verdifullt. Derfor vil jeg gratulere deg. Vi nyter ikke bare privilegiet det er å leve, men også den enestående evnen til å sette pris på det.

I dagens Davidssalme sier salmisten: ”Jeg roser meg av Herren”. Kong David kunne rost seg av mange andre ting, men han roste seg av Herren. Det er et rart uttrykk. Han skryter både av seg selv og Gud. Og akkurat det, tenker jeg mange av oss kan lære noe å av.

Noen er så ydmyke at de både fremstår og snakker som om de var ingenting. Men skaperen av dette ufattelige livet, skaper ikke ingenting. Si aldri at du ikke er noe, i allefall ikke sånn at at Skaperen hører deg. En kan ikke rose Skaperen, uten også å rose det som er skapt.

Andre igjen er så stolte og selvtilfredse at de snakker og fremstår som om de fikset dennne vanvittige reisen mot livet selv. Sånn kunne David godt ha blitt. Han var kjekk, rik, musikalsk, listig, forførende og modig. Men livet hadde lært ham hvor hjelpeløs han også var. Derfor roste han seg av Herren. ”De hjelpeløse blir glade når de hører det”, sa han. Kanskje av egen erfaring.

Vi nyter ikke bare privilegiet det er å leve, men også den enestående evnen til å sette pris på det. Tenk godt om deg selv, og snakk godt om andre. Det er å rose Herren, skaperen av alt liv. ”De hjelpeløse blir glade når de hører det”, for vi er helt avhengige av at menneskeverdet ikke krymper.

Skriv e-post til Nils Terje Andersen.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Per Inge Førde synge ”Jeg vil gi deg ære”.

Andakt onsdag 27/9.