Hvor mange av oss er det ikke som tigger om nettopp det? Å bli sett, og at noen bryr seg om oss! Særlig når vi selv føler oss bare brysomme.
I dag skal det handle om en som opplevde nettopp det. Hør bare:
«Og da han fikk se ham syntes han inderlig synd på ham. Han gikk bort til ham.»
«Men, en samaritan som var på reise, kom også dit han lå...»
«Da han fikk se ham»
Det glade budskap er: Du er sett! Midt i elendigheten er du ikke glemt. Den barmhjertige Jesus har sett deg og han er glad i alt ved deg. Det er ikke noe hos deg som han ikke vet om, og likevel er det mer kjærlighet i Jesu øyne enn hos en mor som ser sitt barn for første gang.
Det er som om du kan føle han sier: «Jeg har bare gode tanker for deg. Det er derfor jeg er kommet dit jeg er nå. Til deg!» Det er de samme øynene som den bortkomne sønns far har når han ser sin elskede sønn stavre seg hjemover i møkkete klær, direkte fra grisebingen. Vi er sett! Med kjærlighetens øyne!
«Han helte olje og vin i sårene hans»
Det finnes sårskorper i mitt liv, som er infiserte. Sår som jeg ikke vil la gro, eller som andre holder åpne. Uansett. Jesu olje bløter det harde og betente. Oljen, er bildet på helligelse og innvielse, men ble også konkret brukt til å løse opp sårskorper. Vinen ble brukt til å rense sårene. Det kunne nok svi litt, men det var nødvendig for at det skulle bli rent. Som når jeg for min skriftefar bekjenner mine mangler og svik. Det svir, fordi jeg mister ansikt og utleverer meg med all min svakhet, men - det renser.
Hvilke sår i ditt liv er det som fortsatt er betente? Er det noen mennesker du skulle ha forsont deg med? Er det noen i din egen familie du skulle ha spurt «Kan du tilgi meg»? Jesus renser sårene våre, men det kan svi når han gjør det.
Jesus lærte sine disipler at dersom de var på vei til tempelet for å ofre til Gud og kom på at de hadde noe uoppgjort. mot sin neste skulle de først gå og forlike seg med sin neste og dernest skulle de bære frem offeret på alteret.
Jesus renser våre sår ved å gi oss mot til å be «forlat oss vår skyld, som vi også forlater våre skyldnere» - ikke for å teste vår moralske styrke - men for å la sårene våre få gro.
Det er stunder i livet da jeg har følt at jeg gikk ved Jesu side, eller like bak ham. Det var også tider da jeg løp foran ham i min iver. Men, de gangene jeg husker best er de gangene han løftet meg opp og bar meg. Det er kanskje derfor jeg er så glad i denne historien om den barmhjertige samaritan.
Rune Larsen
Musikk: Bjørn Eidsvåg - «Føtter på fjell»
