Teksten er hentet fra Salme 24.
Har du lyst å være med meg ut i dag? Kanskje har du ikke vært ute på lenge, eller kanskje har du allerede vært ute i dag, - eller er ute nå . Jeg vil at vi skal forestille oss at vi går ut i lag – i fantasien. Jeg håper du har lyst til å si ja.
Det kan hende du bor midt i byen, og at regn, tåke, biltrafikk og skitten snø er det som møter deg når du kommer ut . Men kom og bli med – i dag skal du bli med et annet sted! Du må kle på deg før vi går, for det er kaldt ute, og vi skal gå på veien som ligger heilt nede i fjæra, der hvor havet slår inn på stripa av land under fjellene. Vindblåst troner de over oss.
Det er et mektig skue som møter oss, og vi må stoppe opp; se, kjenne lukt av hav og vind og snø, og vi må forundre oss over hvilke rikdommer Gud har gitt oss å vandre i :
Trond Hellemo har skrevet en bønn om det :
Vi ser glansen av ditt skaparverk, Gud. I skyan på himmelen over oss,
I snyen du har lagt på vidde og fjell, I isen som fraus i natt ved elvekanten, I tåkedisen som sakte driv bort. Vi høre lyden av din gode stemme, Gud.. I vindsuset i buske og tre, I bruset av elvevatnet som renn forbi, I dønningan ifra storhavet der ute -
Vi kjenne din åndspust mot ansiktet, din friske, kjølige luft i lungen, Di gleda i lag med medmenneskan, Håpet i din nåde.
Vi, dine barn, Gud. Vi løfte hender og hjerte Opp mot ditt farsansikt, Inn i ditt nærvær, inn i din salige fred.
Når vi kommer til slike steder som der vi er nå, kjenner vi at mennesket er lite, men enda lettere kjenner vi at Gud er større enn hva ord og tanke kan romme.
Ta bare en liten snøkrystall; den smelter bare du puster på den, den er enestående. Du kan bortforklare den, eller du kan forundres over at skaperverket er så fantastisk. I all sin skjønnhet vitner den om Guds glede over skaperverket.
Gud, som stjerner og melkevei ikke kan romme, finner du i et skjørt, sårbart menneskebarn. I avmakt og i herlighet lar Gud seg finne; i det minste og det største.
”Jorden og det som fyller den, verden og de som bor i den – alt hører Herren til ”.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Carola synge Ylva Eggehorns tekst ”Barn og Stjärnor”.
