Jeg har en tanke om hvordan verden burde være. Den ligger i ryggmargen. Og når jeg snakker med andre om hvordan verden burde være, viser det seg at vi er ganske enige, til tross for ulikt politisk ståsted. Drømmen om en bedre verden ligger i manges ryggrad. Som om den var et nedarvet minne fra paradis. Vi har jo aldri vært der, men, våre forfedre var der.
Og drømmen om paradis har fulgt slekten i alle år siden. Som et vagt minne, og et savn. Jesu liv gjør ikke dette savnet mindre. Når en ser hva han gjorde; hvordan han reiste opp de nedbøyde, hvordan han gjorde helt igjen det som var ødelagt, hvordan han elsket.
Når en hører de revolusjonerende ordene hans, visdommen, det gode budskapet, da blusser drømmen opp igjen. Da kaller han fram minnet om paradis hos mange, og de blir som emigranter uten evne til å glemme sitt hjemland.
Når Jens Bjørneboe skriver om kunstens rolle for kunstneren, kunne det nesten handlet om paradistroen for den troende. Han skriver:
"For oss er kunsten som når en flyktning våkner midt i en fremmed natt, fordi han drømte om gresset i sitt første fedreland, om regnet og om gresset, med munden ennu myk av melk og barndom.
For oss er kunsten vår ulykke og lykke. Den minner oss –  og trøster."
Hvorfor var kunsten en lykke? Fordi den trøstet.
Hvorfor var kunsten en ulykke? Fordi den minnet han om at denne verden ikke var hans hjem.
Paradisdrømmen er en lykke og ulykke. Den minner oss og trøster. Den minner oss om hvem vi er og hva vi er skapt til. Men også på avstanden mellom livet som det er og hvordan det burde være. Det er en ulykke. Men paradisdrømmen gjør at ordet synd får en annen klang enn den moralistiske, krenkende klangen det av og til kan ha.
Med drømmen i hjertet er syndsbekjennelsen - en bekjennelse av at vi er skapt i kjærlighet og til kjærlighet. Den minner oss om hvor vi kommer fra og hvor vi skal. Johannes skriver i dagens tekst:
"Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er Gud trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett".
Johannes minner oss og trøster. Det finnes tilgivelse. Bedra ikke deg selv. Det finnes en ny start. Paradis kommer.
Vil du skrive e-post til Nils Terje Andersen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Sigvrt Dagsland synge "Himmel" som han har skrevet sammen med Erik Hillestad.