Teksten er fra Jesaja 2, 2-5.
En mørk novembernatt i 1983 lød det hammerslag på torget i Wittenberg. For å friske litt på hukommelsen fra kristendomstimene, så er altså dette byen der munken Martin Luther i sin tid spikret et oppslag på kirkedøra. Han utfordret kirken og myndighetene med 95 teser om diverse misforhold.
Men nok om det. Denne novembernatta var det 500 år siden Luther ble født, og han som nå hamret var ikke munk, men smed. Midt ute på torget hadde han gjort opp ild og tatt med seg både blåsebelg, ambolt, hammer og tang. Nå lot han stålet gløde og hammeren slå. Han smidde på noen gamle sverd – for å forme dem om til en plog.
Rundt smeden stod noen av kirkens ivrigste kvinner og menn. Det var i det gamle Øst-Tyskland dette, og der var kirken etter hvert blitt fristedet for alle som jobbet for et fritt samfunn og fred mellom øst og vest. Nå hadde de valgt seg denne jubileumsnatta for en frittalende kirke for å tale myndighetene midt imot.
Trassige fredsaktivister fra hele landet hadde satt hverandre stevne i reformasjonsbyen. De ville både vise og se at det faktisk går an: Våpen kan forvandles til redskaper i jordens tjeneste.
La sverd bli til plogskjær! Det var allerede et år siden fredsfolket i DDR hadde valgt seg dette slagordet, inspirert av profeten Jesaja. Han risset opp et av de vakreste bildene av fred på jord som noen gang er tegnet. Han beskriver hvordan alle folkeslag på jorden skal samles for å lære å følge Guds vei. Og da, sier profeten, skal de «smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig.»
Det var her de hentet inspirasjonen til sin nattlige demonstrasjon. Parolen om å smi våpnene om var snart blitt forbudt av myndighetene. Men ennå fantes det ikke noe forbud mot å hamre og smi på offentlig sted. Med sikker sans for sted, tid og kraftige symboler, talte de fortsatt fredens sak, uten et ord.
En annen mørk natt lød det englesang utenfor Betlehem. De sang om fred på jorden – og hvis de himmelske hærskarer mente det de ropte, og hvis vi i kirkebenkene hører hva vi synger når vi gjentar englesangen hver eneste søndag, er det vel ganske klart at fred var Guds store drøm da han sendte sin Sønn til verden.
Han skapte verden med fred. Fra begynnelsen av rådet det fred og harmoni mellom Gud, mennesker, og hele skaperverket. Det er disse paradisiske tilstandene Jesus gav sitt liv for å gjenopprette.
Det kan virke som om det er lenge før vi kommer dit. Men vi ser små tegn. Seks år etter smedens hammerslag kunne folk gå løs på Berlinmuren med slegge uten fare for sine liv. Og selv om det pågår kriger i en rekke land, og blind terror rammer stadig flere, er det også hvert eneste år mange som arbeider utrettelig for fred og skaper fred, om enn aldri så skjør, med fredelige våpen. De har fått sin drøm fra Gud. De har lært å ferdes på fredens vei. En dag skal alle mennesker gå den. Og ingen lenger lære å føre krig.
I dag er det FNs fredsdag. Gå i fred - tjen Herren med glede.
Vil du skrive e-post til Knut Grønvik, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører saksofonisten Tore Ljøkjel spille salmen ”I Gud faders hender”.