Teksten er fra Kolosserne 1, 9-12.
Julegaven kom allerede den 19 desember. Vi fikk vårt fjerde barnebarn. Jeg innrømmer at jeg tenkte mer på han enn på barnet i krybben i julestria. Helt fra første stund henter han frem det vareste og vakreste i meg, og når jeg snakker med han tvinges jeg til en tilstedeværelse og ro som er sjelden. Han er selvfølgelig et mirakel, et fullkomment, helt menneske.
Men, - han er så hjelpeløst uferdig for livet.
Vi vet enda ikke hvor sårbar personlighet han har, hvilke egenskaper som er kodet inn i hans gener. Fra nå av er det alle store og små tilbakemeldinger og bekreftelser som teller. Hver gang noen stryker han over den dunete myke huden, måten han blir tatt på og sett på og møtt på vil være helt avgjørende for hvem han blir.
De første årene er viktigst i et ganske sårbart dannelses-prosjekt. Måtte han bli bevart uskadd, tenker jeg, og fatter nesten ikke at unge foreldre våger ansvaret, men det er godt at de gjør det.
Jeg er verdiarbeider i helsetjenesten og lærer stadig noe om hvor vanskelig det er å gjøre gode verdivalg i praksis. Dette som Aristoteles kalte Fronesis, - den praktiske klokskap.
Det er stor makt i våre roller. Vi oppfatter så forskjellig, reagerer så ulikt og velger så forskjellige løsninger.
Hva er det gode, det rette og det rettferdige nå? Hva er det som styrer våre valg inni oss, rundt oss?
Klokskap eller dømmekraft er hjertespråket. Evnen til å se med hjertet er dessverre ikke ferdig når vi fødes, og hele livet er vi avhengige av kontinuerlig bevisstgjøring om forvaltning av makt og avhengighet i alle fellesskap.
Historien har lært oss mye om hvor lett vi krenker hverandre når vi ikke har kultur for å reflektere over våre valg. Det er derfor jeg tror på verdiarbeid for oss voksne. Jeg vet godt at vi ikke kan endre andre enn oss selv, - men vi kan hjelpe hverandre til å se hva som faktisk skjer, og lære av det.
Bibelen er full av oppdragervirksomhet på det moralske området. Paulus hadde et farshjerte som stadig var bekymret for manglende innsikt og gode forbilder i de første menighetene.
Han skriver til kollosserne: " Vår bønn er at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som ånden gir ."
Guds visdom er langt over vår, - han vet hva det gode, rette og rettferdige egentlig handler om. I dag kan vi også få be om akkurat det med den bønnen Jesus lærte oss.
Vil du skrive e-post til Marie Aakre, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører "Fäbodpsalm" med den svenske saksofonisten Johan Stengård.