NRK Meny
Normal

Disiplene lærte å be

Han skal tiltales som far, som en god og nær far som bryr seg. Jesus viser med denne tiltalen nærhet og varme i Gudsforholdet, sier Per Anders Nordengen.

Per Anders Nordengen
Foto: Helge Gudmundsen / NRK

Velkommen til radio-andaktene denne uken som skal være en temauke om Fadervår.

Hver dag denne uken skal vi ta opp de ulike leddene i den mest brukte bønnen innen kristenheten. I 2000 år har den lydt på alle verdens språk, og den forener kristne fra ulike sammenhenger i en bønn alle kan være sammen om.

Fadervår er bønnen som Jesus lærte disiplene sine å be.

Fadervår forekommer i to versjoner i Det Nye Testamentet. I Lukas evangeliet er det en kortversjon, og i Matteus evangeliet finner vi den lengre som er slik vi bruker den. Hos Matteus inngår Fadervår som del av den lange Bergprekenen, som er Jesu undervisning til disiplene.

Etter å ha snakket om hyklerne som liker å bli sett når de ber, og etter å ha advart mot å bruke mange ord i sine bønner,- sa Jesus; ”Når dere skal ber, skal dere ikke ramse opp mange ord slik hedningene gjør. De tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem!” Så sier Han; ”Slik skal dere da be”, og så kommer Fadervår som er satt sammen av flere deler med ulikt innhold.

Og denne uken skal radio-andaktene belyse de ulike leddene i verdens mest brukte bønn.

Den innledende tiltalen er de høytidelige ordene;

”Fader Vår, du som er i himmelen”.

Selv om språket alltid er i utvikling, er det vanskelig å bryte gamle vaner og innarbeidede formuleringer. I forslaget til ny bibel-oversettelse som kom i 2005 er den innledende tiltalen i Fadervår foreslått til å være” Vår Far i himmelen” fordi man mener at det tradisjonelle ”Fader” ikke lenger formidler nærheten og varmen i forholdet mellom et barn og far. Dessuten kan ordet ”fader” i noen sammenhenger brukes som banneord.

Men uansett om vi sier ”Fader Vår” eller ”Vår Far”, -ungdommene ville kanskje sagt ”Hallo fatter`n” --- så uttrykker denne åpningen det nære forholdet mellom Gud og mennesker. Gud er ikke bare fjern og avsides. Men Han skal tiltales som far, som en god og nær far som bryr seg. Selv om det dessverre i dag ikke er alle som har et godt farsbilde, så vil Jesus med denne tiltalen vise nærheten og varmen i Gudsforholdet. Det er ikke bare Jesus som Guds Sønn som kaller Gud for Far, men sånn får også vi tiltale Gud.

Abba er det hebraiske ordet. Pappa eller Far på norsk. Ordet uttrykker en nær og personlig relasjon til den opphøyde Gud.

Vi sier heldigvis ”Fader VÅR” eller ”VÅR Far”. Ikke ”fader min” eller ”Min Far”. Det vil si at tro ikke bare er en privatsak. Men sammen med de andre, i felleskap og i samhørighet med alle de som ber i Jesu navn. For Han er ikke bare min Gud, og det dreier seg ikke bare om meg og min tro og mitt beste.

Men om oss, om alle. Om vår Gud. Om Han som er alles far. Vår Far. Kanskje vi derfor skulle åpne øynene og se på hverandre og løfte blikket fra innadvendthet når vi ber Fader Vår slik at vi også med kroppen viser at Gud er vår felles Gud.

”Du som er i himmelen”. På norsk er himmelen ordet vi bruker for luftrommet, skylaget, det vi ser over oss. I Bibelen handler ordet himmel mer om Guds bolig, der Gud er. Og det er ikke bare et fjernt og avsidesliggende sted,- men Gud er nærværende overalt. Han er på samme tid både den nære og den opphøyde. Gud er overalt, og derfor er himmelen både det nære og det fjerne.

Den innholdsrike og mye brukte bønnen Fadervår begynner altså med en personlig og nær tiltale til den himmelske far, skaperen og herskeren. Han er den opphøyde, - men samtidig vår kjærlige far. Dette dobbelte forholdet er et nydelig utgangspunkt for resten av bønnene i Fadervår.

Skriv e-post til Per Anders Nordengen her.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører "Hymne" med Anita Skorgan.

Hør andakten 8. oktober 2007.