NRK Meny
Normal

Det svakeste ledd

Guds visjon for menneskene er at vi skal ta vare både på hverandre og naturen, og gjøre verden til et bedre sted for alle. Men så langt har svært mye gått galt, sier Atle Sommerfeldt.

Sårbar klode
Foto: www.colourbox.com

Gud har store visjoner for menneskene. Gud lot hele naturen og hele skapelsen vokse frem i godhet og skjønnhet – og så overga Gud alt dette til menneskene for kultivering og forvaltning. Større kan det ikke tales og handles om din og min verdighet og betydning. Vi er av Gud selv – himmelens og jordens skaper og Herre – gitt til forvaltning alt vi ser på vegne av Gud.

Det tales av og til om at Gudstroen gjør mennesket liten. Det er rett og slett feil. Gudstroen gjør mennesket stort fordi det gir oss myndighet og ansvar. Og her snakker vi ikke om mennesket i sin store alminnelighet – vi snakker om deg og meg som personer og individer og som del av et lokalt, nasjonalt og globalt fellesskap.

Det viste seg raskt at Gud overvurderte menneskets evne og vilje til å leve ut Guds kjærlighet i naturen og overfor hverandre. Svært mye gikk galt. Vi drev rovdrift på hverandre og på naturens ressurser. Fattigdom og undertrykkelse, maktbegjær og egoisme preget snart menneskenes omgang med hverandre og de samfunnene som vi formet.

Gud strevde med oss og til slutt valgte Gud selv å bli menneske og levendegjøre sin visjon tydelig og enkelt i ett menneskes liv. For alle som måtte lure på hva Gud egentlig vil med mennesket og hva slags visjon Gud har for våre liv, gir Jesu liv et tydelig svar. I all enkelthet er Guds visjon å gi mennesker i nød og vanskeligheter nye muligheter, og å utfordre de med makt og myndighet i samfunnet til å oppfylle sine plikter overfor hele Guds skaperverk og alle mennesker. Budskapet er ikke vanskelig å oppfatte – men det er sannelig krevende å leve. Men det er altså ikke Guds skyld.

I vår samtid er det mulig å møte Gud og Guds sendebud oftere enn noen gang før i historien. Fra hele verden hører vi hele tiden beretningene om hvordan natur og mennesker lider. Vi her i Norge slår dem ikke ihjel slik brutale makthavere og kyniske pengefolk gjør andre steder. Vi overhører dem. Vi tør ikke høre Guds enkle budskap om alle menneskers rett til et verdig liv og en rimelig andel av jordas ressurser. Vi orker ikke å ta inn over oss at vår adferd fører til store klimaendringer og hardere levekår for millioner av mennesker.

Håpet vårt er at Gud ikke gir opp, eller rettere: At Gud ikke gir oss opp. Vi vet jo at Gud aldri gir opp de som er fattige, undertrykte og nødlidende. Men vi er også invitert til å håpe at Gud heller ikke gir opp oss. At Gud ikke slutter å arbeide for at også vi kan ta del i virkeliggjøringen av Guds store visjon for mennesker og natur.