Teksten er hentet fra 1. Kor. 10, 16-17.
Jeg husker ikke om jeg opplevde det den gangen. I Heddal stavkirke på vei hjem fra vinterleir i skolelaget. Min første nattverd, det var enda den gangen nattverdgang før konfirmasjon var uvanlig og bare ble gjort når man ville bekjenne at en var blitt en kristen. Jeg husker ikke om jeg opplevde det den gangen, den sterke følelsen av sammenheng med alle dem som gjennom århundrene hadde mottatt brød og vin, Jesu legeme og blod, ved den alterringen.
Men jeg har tenkt det mange ganger senere. Den andre halvdelen av nattverdringen, den som utvider fellesskapet til å omslutte ikke bare dem jeg så og kjente, men alle dem som hadde knelt ved den alterringen før meg. Alle dem som historiebøkene forteller om, som opplevde svartedau og reformasjon, uår og kronår, fattigdom og tragedier, rikdom og gledesdager. Deres liv var svært forskjellig fra en usikker 13 åring fra Askers liv i 1960-tallets Norge.
Men midt i ulikheten er dette det samme for alle dem som har knelt ved alteret i Heddal stavkirke i snart 1000 år:
" Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme. For vi har alle del i det ene brød".
Mitt virke som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp har brakt meg til mange alterringer over hele verden, i katedraler og telt og hytter og hus. Mye er meget forskjellig fra alterringen hjemme i Asker. Men begeret og brødet er det samme. Den andre halvdelen av alterringen omslutter ikke bare de som har gått foran meg, men også de som lever samtidig med meg i andre deler av verden, i vår tid, i min tid.
"Fordi det er ett brød, er vi alle ett legeme" sier Paulus. I går hørte vi hvordan fastetid er tid for å lytte til medmennesker, og vise handlekraft, handlekraft mot fattigdom og nød, for verdighet og nytt liv. I dag kan vi tenke visjonen av det ene, handlekraftige legemet som sammen reiser seg opp fra alterringen og viser verdens fattige at vi er sterkere enn alle de krefter som bryter ned og ødelegger menneskeliv.
I dag skal vi tørre å tenke oss inn dette globale fellesskapet av handlekraftige mennesker og lokale menigheter som over hele verden daglig kjemper for at Guds herlighet skal bryte gjennom krigen og frykten og undertrykkelsen og fordømmelsene.
Fastetid er å se seg selv som del av fellesskapet i det ene brød. Slik får også du og jeg del i Guds herlighet.
Vil du skrive e-post til Atle Sommerfeldt, så kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristina Jølstad Moi synge "Velsignet være dere".
