NRK Meny
Normal

Det som er likt

Vi kan gjenkjennes på vår vilje om å gjøre det gode. Det er ikke lite. Det er et håp for vår felles verden, sier Valborg Orset Stene.

Valborg Orset Stene.
Foto: Privat til bruk i omtale av NRK-andakten.

Vi legger ofte fort merke til det som er annerledes. Når vi kommer til et nytt sted, en ny by for eksempel, ser vi gjerne med en gang det som er ulikt fra det vi er vant til. -Hvordan folk oppfører seg annerledes, vi legger merke til andre lukter, andre regler og koder, mens det som er kjent fanger ikke så lett vår oppmerksomhet.

Blikket som søker det som er annerledes er vår styrke, men også vår svøpe. Når vi møter nye mennesker, blir vi da værende i det som skiller oss, gjør oss ulike, som kan gjøre at vi lukker oss for hverandre? Eller leter vi etter det som vekker gjenkjennelse, det som kan knytte oss og danne en forbindelse mellom oss?

Kanskje trenger vi mer enn noen gang å lete etter, og holde fast i det som er likt mellom oss mennesker. Fordi det er så mange stemmer som fokuserer på det farlige ved det fremmede, som vil minne oss på det skremmende ved det spesielle. Som lager store saker av konflikter, mens samhandling ikke får den samme oppmerksomheten.

Ordene vi skal lese sammen fra Bibelen i dag, er velkjente ord. Verset finnes i ulike varianter i mange kulturer og i alle de store religionene, og forteller om at det er noe grunnleggende vi mennesker deler.

Jesus sa: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.( Matt 7. )

I dette prinsippet, som gjerne kalles den gylne regel, stadfester Jesus noe som var viktig i hans etiske forkynnelse: Fokuset rettes på møtet mellom mennesker. Regler og retningslinjer for hvordan vi skal møte et annet menneske kan nok leses i boka, i loven. Men i møtet ligger også det vi trenger for å finne ut hvordan vi skal forholde oss til hverandre: Ved at vi gjenkjenner den andre som et menneske som oss selv, med drømmer og håp for livet, som vi kan være med å virkeliggjøre. Og ved at vi åpner oss selv og er tydelige på hva vi lengter etter.

”Alt vi vil at andre skal gjøre mot oss skal vi også gjøre mot dem... ” Vårt utgangspunkt er altså at den gode handling finnes som en mulighet hos den andre. Våre gjerninger bunner i en tillit.

Jeg blir glad når jeg tenker på at disse ordene vi leste er grunnleggende tanker som deles av mange kulturer og religioner: Vi kan gjenkjennes på vår vilje om å gjøre det gode. Det er ikke lite. Det er et håp for vår felles verden. Det knytter oss mennesker sammen. Og gjør at vi kanskje våger å se på hverandres ulikhet som en ressurs, en mulighet til å utvides mot noe annet, som er større enn oss selv.

Ha en god helg!

Skriv til Valborg Orset Stene.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører koret Divisi, som synger ”Herre, eg inderleg ynskjer å fremje di ære”.

  Andakt fredag 27/10.