NRK Meny
Normal

Det doble statsborgerskapet

– Da C.S. Lewis, professor ved universitet i Oxford, ville forklare sin niese og guddatter noen viktige sannheter han selv hadde erfart, skrev han bøkene om Narnia til henne.

Gammel eik
Foto: SIMON DAWSON / AP

Jeg var selv voksen da jeg oppdaget disse bøkene, men jeg har lært mye om både Gud og menneskelivet gjennom dem. Lucy - en av de barna historien handler om - oppdaget en dag at klesskapet hun gjemte seg i da de lekte, ikke hadde noen bakvegg. I stedet fant hun grantrær med snø på... i en verden parallell med vår.

Jeg tror faktisk det virkelig finnes en slik parallellverden til den verden jeg ser og forholder meg til hverdagen igjennom. Samtidig som jeg lever her på denne kloden, i et land som heter Norge og for min del i Østfold fylke, forholder jeg meg til en usynlig virkelighet. Og fordi jeg tror på Jesus og med jevne mellomrom sier til ham at jeg vil at han skal være Konge i mitt liv, er jeg borger av et annet land i tillegg til mitt statsborgerskap i kongeriket Norge. Dette andre landet kaller Bibelen for Guds rike.

C.S. Lewis ville at niesen og guddatteren Luzy skulle forstå det, og derfor skrev han altså bøkene om landet Narnia. Der lot han henne bli kjent med løven Aslan; han med den myke manen og det kraftige brølet, som var dette rikets rette regent. I min verden heter han altså Jesus.

Som C.S. Lewis forsøkte også Jesus å hjelpe sine etterkommere – disiplene – til å forstå hvordan dette riket var og hvilke ressurser det ville gi å bo i dette landet. Og så ender Jesus opp med å tegne et bilde av et stort tre som ”blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.”

Jeg synes det er et fantastisk bilde. Kanskje fordi jeg er så fascinert av store trær. Eiketrær, for eksempel. Med sine tykke stammer og fantastiske kroner. De oser soliditet og overlevelesesevne. Jeg bare aner hvilke røtter som strekker seg under overflata. Store, gamle trær er historiebærere som har sett og opplevd så mye – gjennom mange generasjoner. Men som holder tett om alt de vet og tilbyr skygge å hvile i og grener til å bygge trygge reder i for dem som trenger det.

Guds rike er som et sånt gammelt, stort tre. Den parallelle verden som jeg kan være i samtidig som jeg lever min ganske alminnelige hverdag her og nå, er et sted der jeg skal få kjenne meg trygg. Et sted der mennesker kan få bo. Puste ut i skyggen etter en dag i heten. Finne ly under bladene når regnet høljer ned. Bildet skaper lengsel i meg. I barndommen satt jeg under et sånt stort tre i min mormors hage. Drakk bringebærsaft og slapp å bekymre meg. Som voksen har jeg hengt opp en hengekøye mellom store stammer. Der hviler jeg. Som gammel har jeg tenkt at jeg vil sitte i skyggen av et stort tre og lese meg klok. Å leve med Jesus gir rom for alt dette.

Tonje Haugeto Stang

Musikk: Anne Vada og Jørn Hoel - «Hellig sted»