Sist søndag hørte jeg er sterk fortelling. En voksen mann deler sin smertelige fortelling om en barndom med en ruset voldelig far som ikke så han. En ny stefar gjorde det ikke enklere og resultatet ble etter hvert rus og vold og kulde for hans egen del.
Så skjer underet. Han blir rammet av en helt ukjent og overveldende kjærlighetsopplevelse som forløste et juv av gråt og latter i 3 uker, som han sa. En venn hadde fått han med seg på et møte, og der ble hulrommet inni han fylt av en varme og glede som han ikke visste fantes.
Det ble et endepunkt og et vendepunkt, starten på gjenopprettese i et annerledes nytt liv. Det er over 15 år siden, og når er han ektefelle og far, - og det holder.
Hva var dette? Dette fenomenet, denne kraftkilden, denne atmosfæren. Vi kaller den Agape, - den største kjærligheten som drev Kristus til å bli menneske for å trekke oss opp av gjørma - Paulus kaller dette for den alle beste vei. Jag etter kjærligheten skriver han.
Hør på dette; Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbragt, og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Min kjærlighet er ikke sånn. Jeg våger å si at det er vel ikke din heller?
Jo da, jeg kan nok være ganske tålmodig, det er faktisk typisk meg å være velvillig også. Men resten? Jeg kan bli misunnelig, jeg har kanskje ikke så lett for å skryte av meg og mitt, og hovmod og de verste utslag av usømmelighet unngår jeg greitt, men jeg søker jo mitt eget, jeg blir jo oppbragt, jeg såres og gjemmer ofte på det onde. Jeg utholder ikke alt, tror ikke alt, håper ikke alt, tåler ikke alt.
Mannen som møtte denne bølgen sa at det hadde vært en bestemor et sted som bad, en som hadde noe varme, en som så noe. Det kan redde liv og vi har vel møtt flere løvetannbarn som hadde en lærer, fotballtrener, nabo eller tante.
Kanskje de fleste av oss lengter etter mer agape. Det er feittirsdag i dag. Nå starter fastetiden, og det gjelder å lagre opp det aller viktigste. I dag fyller vi på meg kaloribomber som setter seg i kroppen, fyller hulrommene, - lenge.
Jesus forberedte seg til brutal påske med å bygge opp sin indre styrke. I ødemarken fant han sitt treningsstudio for åndelig kondisjon. Den viktigste lagervare for å tåle er den store kjærligheten, den blir ikke borte. Den kan fylle de dypeste hulrommene inni oss.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører hører Hilde Heltberg i sangen ”Mitt hjerte er ditt”.
