Hopp til innhold

Den keltiske tradisjonen

Våre små liv er en del av Guds store sammenheng. Den tillit kan vi ha med oss, både når vi søker Gud alene ute i naturen og i et kirkerom sammen med andre, sier Bjørg Kjersti Myren.

Bjørg Kjersti Hanssen Myren.
Foto: Helge Helgheim / NRK

Teksten er hentet fra Salme 36, 6-13.

Jeg går ikke så mye i kirka. Jeg føler meg egentlig ikke helt fortrolig me det som skjer der. Alle ordene og alle ritualene – det er ikke alltid jeg kjenner meg igjen i det. Det er liksom ikke mitt. Men jeg har mine hellige øyeblikk jeg også. Et helt anna sted. Når jeg er ute i naturen , på fjellet eller i skogen, eller ved havet. Der er mi kirke. Omtrent sånn er det mange mennesker som ordlegger seg.

Det er mange som kan kjenne seg igjen i en sånn beskrivelse. Det å være ute i naturen kan gi en sterk opplevelse av å være i kontakt med noe som er større enn en sjøl. Det gir en følelse av å være en del av noe – en større sammenheng.

Det finnes en eldgammel kristen tradisjon, den keltiske, som ser naturen som ei helllig bok som forteller oss noe om Gud. Gud er til stede i sitt skaperverk – det går an å merke hans nærvær også der. Alt det vakre vi kan s e rundt oss, heile naturen i sitt mangfold, er ikke bare spor etter en usynlig skapergud, den kan også lære oss noe om Gud og hvem han er.

Det er ikke tilfeldig at slike tanker har oppstått. Om vi går til Bibelen finnes det mange tekster der som nettopp benytter seg av bilder fra naturen for å si noe om Gud. Det gjelder særlig i salmenes bok i Det gamle testamente. 

I dag er det ordene fra salme 36 som skal få følge oss videre ut i dagen. Den minner oss om at Gud fyller heile verden med sitt nærvær, og at hos han finnes selve kilden til livet. Våre små liv er en del av Guds store sammenheng. Den tillit kan vi ha med oss, både når vi søker Gud alene ute i naturen og i et kirkerom sammen med andre.

“Herre til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene. Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. Du berger mennesker og dyr. Herre, hvor dyrebar din miskunn er! I skyggen av dine vinger Gud, søker meneneskebarna ly. De får spise seg mette av det beste i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.”

Skriv e-post til Bjørg Kjersti Myren
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Hilde Svela synge ”I skyggen av Guds vinger”, en irsk folketone med tekst av Sven Åsmundtveit.

Hør andakten 19/4.

Skog