Det står en mann midt i en saueflokk. I armene sine holder han et lam. Han har så milde ansiktstrekk og heile skikkelsen utståler trygghet og ro. Bak han skimter jeg en dunkel kveldshimmel. Et svakt rødskær henger igjen etter sola som gikk ned. Den gode hyrde - et ynda motiv – som mange har møtt i en eller anna form i kristen forkynnelse. Det skulle minne oss om Guds omsorg.
"Jeg er den gode hyrde" sier Jesusskikkelsen på bildet. Det hviler en fred over både han og landskapet han står i. Alt virker så trygt og godt. Men også så fjernt. Fjernt fra mi virkelighet der andre bilder og andre stemmer trenger seg på. Jeg veit om mennesker som ikke opplevde at Gud beskytta dem mot farene. Jeg ser for meg barn i flyktningeleirer, prega av krigens redsler. Jeg tenker på ungdommer og voksne som kjente at livet gikk i stykker uten at noen greip inn, eller kunne hjelpe dem.
“Jeg er den gode hyrde." Kanskje har glansbildet av hyrden, enda så godt det var meint, tilslørt ordene i stedet for å gjøre dem levende. For livet som hyrde ute på markene i Palestina for to tusen år siden var vel ingen idyll. Hyrden levde, som sauene, også et utsatt liv. Og kjennetegnet på den GODE hyrde sier Johannes, er at han blir hos sauene når ulven kaster seg over flokken. Han er den som ikke forlater.
Jeg vil ikke ødelegge barndommens bilde av den gode hyrde. Men noen må kanskje lage sitt eget bilde for at det skal gi meining. Et bilde der hyrden befinner seg midt i en krigssone eller i en flyktningeleir. Han holder et engstelig barn i handa. Han sitter ved ei sykeseng. Han går stille ved sida av den som i ensomhet bærer tunge byrder. Usynlig, men likevel virkelig og nær.
Det er nettopp der i det utsatte livet, der mennesker føler seg utlevert og forsvarsløs, det er der den gode hyrden vandrer. Han søker ingen beskyttelse for sin egen del. Han er hyrden som blir når farene truer og alle andre flykter. Han er hyrden som gir sitt liv.
Vil du skrive e-post til Bjørg Kjersti Hanssen Myren, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Anders Wyller synge "Herren er min hyrde".