En bitende kald februardag skulle jeg kjøre min mor til sykehus for operasjon, og litt senere på dagen kjøre far til et stort og ukjent sykehjem. Om morgenen før jeg reiste fra Modum til Oslo, satt jeg med kaffekoppen og søkte etter noen gode ord fra Rolf Jacobsens samlede dikt. Av en eller annen besynderlig grunn falt øynene mine på et av hans nære og ærlige dikt som ble til i forbindelse med hans kones sykdom og dødsleie. Kjente jeg deg?
Kjente jeg deg/egentlig. Noe/ du aldri fikk sagt eller/ vi lot ligge. Halv-/tenkte tanker. En skygge/ som strøk over ansiktet. Noe i øynene. Nei/ jeg vil ikke tro det. Men det kommer igjen. Natten/ har ingen lyd,/ bare rare tanker. Ord/ som stiger opp av søvnen:/ Kjente jeg deg?
Noen få timer senere kjørte jeg foreldrene mine dit de skulle. Det var rart å ta avskjed med to slitne mennesker på godt over åtti. De var i gode hender, men rart var det lell å se to aldrende kropper begi seg inn i ukjent landskap, og jeg tenkte: "Filleren at jeg leste Rolf Jacobsen i dag morges! Kjenner jeg deg fatter? Kjenner jeg deg mor? " I det daglige livet er det så lett å ta samværet som en selvfølge og det at vi lever for gitt. Det blir ofte en kjapp og overfladisk kontakt. Derfor dette ergerlig provoserende, men viktige spørsmålet : Kjente jeg deg?
Det er påske. Vi skal følge Jesus til Jerusalem. Og Han er ikke bare i gode hender. De romerske lederne er truet av denne mannen som ser ut til å samle massene, og presteskapet er enda mer provosert når en mann utgir seg for å være Messias.
Evangelisten Lukas beskriver disiplenes avskjedsdager med ham slik: "Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: "Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne". Jesus er hardt presset. Han gråter fordi innbyggerne i Jerusalem ikke vet hva som er best for dem.
Men vet jeg noe bedre enn Jerusalems innbyggere hva som tjener meg til fred? For 52 år siden ble jeg døpt, jeg har fulgt etter Jesus forskjellige slags dager. Noen dager ganske tett opptil ham, andre dager rimelig langt unna. Og i dag, dagen etter palmesøndag ser jeg Jesus gråte over den byen som ikke visste sitt eget beste, og jeg undrer meg: Kjente jeg deg Jesus? I det daglige livet gikk det ei kule varmt og fort. Også forholdet til Jesus var det lett å ta for gitt eller å ta som en selvfølge.
Men denne påsken stanser han meg og sier: "Om også du, Per Arne, hadde forstått hva som tjener til fred!" Mitt kjennskap til Jesus er begrenset, og min evne til å forstå hva som tjener til min fred viser seg ikke alltid å stemme. Men det er noe jeg kan være helt sikker på. Jesus Kristus kjenner meg. Han har aldri stilt spørsmålet "Kjente jeg deg?" når det gjelder deg og meg, men sier tvert om: "Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine". Denne påsken inviteres vi til å bli kjent med ham.
Vil du skrive e-post til Per Arne Dahl, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører divisi i sangen "Som når et barn kommer hjem om kvelden" - skrevet av Göte Strandsjö.