De stolteste kirkene

– Roma er den fineste byen jeg har vært i av alle byer, inklusive Lillestrøm.

Komponisten Monteverdis gravkapell i Frarikirken.
Foto: Nina Skurtveit / NRK

Jeg føler jeg er i en tidsmaskin, -hvor man kan nyte det beste med nåtiden, og når som helst bli henført til tidligere tider. Det som gjorde mest inntrykk på meg var å besøke San Clemente - St. Clemens-kirken. Der lå kirkehistorien lagvis. Det synlige fra gatenivå var en flott kirke fra 1100-tallet, rikt utsmykket med fresker som setter oss i forbindelse med kirkefedrene, og med en fantastisk apsismosaikk i front hvor Jesu kors blir et livets tre i frodig vekst.

Kirken er nydelig i seg selv. Men det er mange nydelig kirker i Roma. Denne har imidlertid flere lag. Utgravinger på 1800-tallet åpenbarte to nivåer under kirken. St. Clemens-kirken viste seg å være bygd på en annen kirke fra 300-tallet. Ikke så ulik, men en som har stått der fra Konstantin gjorde kristendommen til romerrikets religion. Men ikke nok med det, -under denne fant man to bygninger fra 100-tallet, skilt av et lite smug: En liten og forseggjort mursteinsbygning, hvor et av rommene en gang var et tempel for guden Mitra. Og en større bygning, et privat hjem, hvor kristne har samlet seg og feiret gudstjeneste, mens de ennå var utskudd.

Denne perioden, før Konstantin fant det lurt å skifte religion, etterlater ingen kirkebygninger. Men den perioden forteller likevel en stolt kirkehistorie: Om en bevegelse der slaver og fri ble likestilt. Likeså menn og kvinner, fattige og rike. Den forteller om en bevegelse som innførte tanker om menneskeverdet som vi fortsatt oppfatter som unikt og moderne. Den tidlige kirkehistorie forteller om en stadig voksende bevegelse som samlet mennesker av alle lag, og som skulle vise seg å forandre verden.

Av alle stolte kirker i Roma, syntes jeg dette stedet, to etasjer under dagens gateplan, var det stolteste. Et privathus, hvor gudstjenester ble holdt, og hvor det ble drevet et omfattende og revolusjonerende sosialt arbeid for mennesker i nød. Det var godt å være der, langt under dagens gateplan.

På Jesu tid sto det en stolt bygning i Jerusalem: Tempelet. Jødene valfartet dit. Herodes hadde vært raus, og satt i gang et arbeid det tok 46 år å bli ferdig med: Tempelet for jødenes gud. Det er ikke rart folk ble provosert av Jesus da han sto der og sa: «Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.» Nå mente han visstnok sin egen kropp. Men alle som hørte ham, må ha trodd han mente tempelet. Denne flotte og stolte bygningen. Riv det ned, hørte de…3 dager..

Så ble etter hvert Jesus ryddet av veien. Revet bort. Men etter 3 dager sto han opp igjen. Han viste hvordan de fineste templer og kirker ser ut. Det er mennesker som lever kriste-ligt. Som elsker, tilgir, skaper fred og rettferd, og bringer Guds rike nær i ord og gjerning.

De stolteste kirkene i Roma ligger mange meter under jorden. Ruiner av anonyme hjem, hvor mennesker har funnet et fristed. Hvor slaver har vært frie, hvor kvinner har funnet likeverd, hvor fattige har følt seg rike og hvor Gud har blitt tilbedt i bønn, sang og i praktisk handling. Det finnes sånne stolte kirker i dag også. Det er ikke sikkert de har det høyeste spiret, men du finner dem hvis du leter.