Teksten er hentet fra Salme 68, (1-) 5.
Vi går mot helg. Den siste før juledagene. Det tredje lyset skal tennes på søndag. Og vi håper vel alle at det skal senke seg en ro. En trygghet på at alt snart er på plass. At det vi hadde tenkt å gjøre snart er gjort. I løpt av uken er det på plass – det vi skulle bake – lage – kjøpe inn – skrevet - sendt. Noe får vi kanskje ikke gjort – men julen kommer allikevel. Tiden tar den med til oss – helt uavhengig av hva vi gjør.
Jul må ikke være på én måte. Selv om tradisjoner ofte er gode, kan det hende at de tar fra oss noen opplevelser som kunne vist oss noe nytt. Kunne overrasket. Men vi vil ha kontroll på overraskelsene. Særlig i jula. Den skal være slik den alltid har vært. Vi vil bare overraskes av gaver vi ikke visste at vi trengte, eller ikke visste at kom. For noen er det viktig at jula ikke blir som i fjor. Jula må ikke være på én måte.
Det er mye som blir tydelig nå før jul. Det blir tydelig hvem som har og hvem som ikke har. Familie – venner – penger – tid – tradisjoner. Den som kjenner at ensomheten er vond, får kjenne det med dobbel styrke, fordi alt rundt oss roper at vi skal ha noen å gi noe til. Noen vi kan overraske og kanskje glede. Den som har noen å dele med er heldig.
De som har, skal dele. Vi vet at det må være sånn, men det er veldig vanskelig. Vi vet også at Gud har lagt de samme drømmene inn i hjertene våre. Drømmen om fellesskap, om trygghet og rettferdighet. De rike har ikke et annet hjerte enn de fattige. De troende har ikke et annet hjerte enn de andre. Vi deler drømmen om å glede oss, fordi det er godt å være.
For noen er denne siste uken før jul en ørkenvandring – en tung og umulig vei. Vi kan kanskje gjøre den litt lettere for hverandre. Vi vet om noen som ville bli glad for en blomst, et lys en kakeboks. Vi vet om noen som blir glad for en prat i telefonen, et smil på butikken. Hva holder oss tilbake? Tror vi at ensomhet smitter? Tror vi at din smerte blir min om vi spør, går nær – bryr oss? Det er ikke sånn, men det vet bare den som prøver.
Den som skal synge julesangene til jul, skal vite at det i disse sangene også ligger et kall til nærvær, til å dele, til å glede seg med, - til å ta imot og rydde vei for det menneskebarn som bærer Gud til oss.
Syng for Herren og pris hans navn, rydd vei for ham som drar fram gjennom ødemarkene.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører SKRUK og Rim Banna synge julesangen ”Å kom nå med frihet”.
