De kom villig med gaver…

Å være medlem av en kirke handler om å være døpt inn i et fellesskap der vi kan få høre til på tvers av det vi greier å prestere, sier Dag Nordbø.

Dag Nordbø.
Foto: Arkiv / NRK

Hva er du villig til å betale for et kirkemedlemskap?

Det er et relevant spørsmål i en tid hvor vår gamle statskirkeordning blir utredet og gransket, med sikte på å finne nye måter å organisere kirken på.

Fremdeles er godt over 80% av innbyggerne i Norge medlem av denne kirken, og selv om det bare tar noen minutter å melde seg ut, blir folk flest værende.

Det er det sikkert mange grunner til, ikke minst handler det om å føle tilhørighet, det bekreftes i alle undersøkelser som er gjort om folks kirkemedlemskap.

Tilhørighet og forankring, med bånd som kanskje ikke er så synlige, men som er der.

Denne tause tilhørigheten skal vi ha den dypeste respekt for, og ikke se på dette som noe mindreverdig, selv om flesteparten medlemmene ikke besøker sin kirke så veldig ofte.

Det går faktisk an å føle sterk tilhørighet til noe du ikke tenker på eller bruker hver dag.

Tenk bare etter i ditt eget liv – på venner du ikke har sett på årevis, eller slekt du bare ser ved de store anledninger. Tilhørigheten og båndene bekreftes så ofte når vi møtes, og uansett: du blir ikke mindre i slekt med et søskenbarn, selv om dere ikke har sett hverandre de siste ti årene.

Å være medlem av en kirke handler om å være døpt inn i et fellesskap der vi kan få høre til, på tvers av det vi greier å prestere av innsats, kirkebesøk eller verbal tilslutning til kirkens mange og ofte vanskelige dogmer.

Denne tilhørigheten er det ikke så lett å sette ord på for mange.

I arbeidet som prest møter jeg stadig vekk mennesker som er glad i sin kirke, men som samtidig sier: Det er ikke ofte vi besøker den.

Slik er det, og fremfor å ergre oss over sviktende besøkstall, bør vi heller glede oss over at så mange kjenner en dyp og ekte tilhørighet til kirken, en tilhørighet som bekreftes ved de store anledninger i et menneskes liv.

Men så kommer dagens aktuelle politiske spørsmål tilbake: Hva er du villig til å betale for denne kirken?

Den som alltid har vært der, med kongen som øverste leder, og med fast post på statsbudsjettet.

Dersom skillet kommer må vi å tenke nytt om dette, og tilhørigheten kan bli utfordret – ikke av krav om besøk og aktivitet, men om betaling.

Det er ingen ny problemstilling, dagens tekst fra 1. Krønikerbok oppbyggelig lesning for enhver som strever med kirkelige budsjetter – selv om ordene er 2500 år gamle.

Det står: For helhjertet kom de frivillig med sine gaver til Herren.

Og de sa: Herre vår Gud! All denne rikdommen vi har samlet for å bygge et hus for ditt hellige navn, den kommer fra deg, og alt er ditt.

Vi tar disse ordene med oss – i håp om en god fremtid for en kirke som folk fortsatt ønsker å høre til.

Skriv til Dag Nordbø.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * ** * * * * * * * * * * * * * * * 

Vi hører ”Om alle mine lemmer” sunget av Odd Nordstoga og Høgsangerene.

Andakt mandag 20/11.