Teksten er hentet fra Hebr. 9,23-28.
De jordiske bilder av de himmelske ting må altså renses på denne måten. Men selve den himmelske helligdom må renses ved offer som er bedre enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt.
Han gikk heller ikke inn for å ofre seg selv flere ganger, slik som øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. I så fall måtte han ha lidd mange ganger siden verden ble grunnlagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å utslette synden ved sitt offer.
Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen, slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.
Det hender konfirmantene spør: Hvordan kan du vite noe som helst om Gud? Og det hender at jeg er klok nok til å svare: Det er et vanskelig spørsmål.
For sannheten om Gud er det ingen av oss som har sett dybdene i. Likevel tør jeg å si mer. Og ofte handler svaret om hendelsene i påsken . For ingen høytid i kirkeåret lærer oss mer om hvem Gud er – enn det vi får se i påskehelgen.
Da møter en Gud som skiller seg fra det meste av de gudsbilder verdens mange religioner gir oss. Her møter vi den lidende Gud. Den Gud som ikke er fremmed for noe menneskelig.
Den Gud som går inn i det smertefulle, inn i sviket, inn skammen. Påsken viser oss en sårbar Gud. En Gud som lar seg håne og tråkke på. Alt dette sier jeg til konfirmantene, og vet i samme sekund at jeg ikke har gitt dem et svar som er godt nok.
For et nytt spørsmål melder seg ofte: Hva skal vi med en slik Gud? For dersom Gud ikke er den mektige og sterke – hva skal vi da med Ham? Det nærmeste jeg kommer et svar er dette:
Den sårbare Gud er nærmere min virkelighet enn den mektige og majestetiske. Den Gud som også går inn i de vonde dagene, blir en troverdig Gud. Ikke en Gud forbeholdt de vellykkede og sterke, men en Gud for alle.
Disse tanker om Gud er ikke hentet ut av løse luften. De har sin opprinnelse i Jesus Kristus som kom som sann Gud og sant menneske. Ordene hans – menneskene han møtte med tilgivelse og nåde, alle skillelinjer han opphevet.
Jesus Kristus er den som gir oss den dypeste innsikt i Guds innerste vesen. Han er påskehelgens hovedperson. Om ham står det skrevet: Han har åpenbaret seg en gang for alle – han har vist oss hvem Gud er.
Vil du skrive e-post til Dag Nordbø, kan du gjøre det her.