Teksten er hentet fra Hebr. 8,6-13.
Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppretter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre den gang jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt.
For de ble ikke stående i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren. Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels ætt i de dager, sier Herren:
Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger lære sin landsmann eller sin bror og si: «Kjenn Herren!»
For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største blant dem. For jeg vil se på deres urett med miskunn og ikke mer komme i hu deres synder. Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Men det som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte.
9. april - denne dato har fremdeles en urolig klang i seg. 9.april var dagen da vi også her i landet for alvor lærte hva krig var. På denne dagen handlet krigen plutselig om oss – på vårt sted, i vårt land.
Det er så lenge siden – og mange av oss har aldri opplevet den krigen. Tvert om – har vi opplevd etterkrigstiden – med all sin vekst i velstand og velferd. Men disse årene har ikke vært en etterkrigstid for alle.
Rundt om i verden har et hundretalls kriger kommet og gått siden 9.april for 63 år siden. Så vet vi fremdeles hva krig er. Og i vår digitale tid er krigen blitt til en direktesendt føljetong – der vi som befinner oss i trygg avstand, vet mer om hva som skjer, enn de som i frykt for nye bomber gjemmer seg i sine kjellere hver natt.
For et nederlag alle disse kriger er. Et nederlag for våre grunnleggende verdier. Vel vitende om at krigsherrer til alle tider har tatt Gud til inntekt for sine hærtog, er det fremdeles mulig å si:
Krigen er et nederlag for Guds gode vilje i verden. Den gode vilje som han har vist oss i sine bud. I dagens tekst sies det slik:
" Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk."
Det er profeten Jeremia som har denne fremtidsvisjonen for menneskenes liv på jorden. Vi kan ganske raskt slå fast at den ennå ikke er gått i oppfyllelse. Gud og gudstroen tas fremdeles til inntekt for både kriger og maktbruk.
Men vi skal ikke slutte å tro og håpe. Troen på Gud skal alltid kunne kjennes igjen som troen på kjærlighetens uovervinnelige makt. Og håpet må være at vi en dag skal kunne si:
Vi lever i etterkrigstiden. Og det skal være sant – for alle.
Vil du skrive e-post til Dag Nordbø, kan du gjøre det her.
