Teksten er hentet fra Matt. 4, 4.
Unnskyld, men…
Tigging er et problem, sies det. Særlig i byene. Jeg fikk det bekreftet i dag i min by.
Ikke av folk som har møtt en tigger på torget eller gatehjørnet og som har opplevd møtet som ekkelt og ubehagelig. Jeg snakket med en jente som selv står på gata og tigger. Hun har ikke gjort det før, men hun gjør det i dag for å hjelpe sin rusavhengige hjertevenn.
Hun psyker seg opp, forsøker å møte blikkene. Men de fleste ser stivt framfor seg og haster forbi. Og hver gang hun henvender seg til noen sier hun: "Unnskyld, men…".
Tigging er et problem, sa hun. Hun fortalte om motviljen hun må kjempe seg gjennom. Hun som alltid skulle klare seg selv, helt fra hun var bitte liten. Hun som ikke engang ville spørre sin mamma om hjelp.
- Hvordan er det å begynne hver eneste setning med et "unnskyld", spør jeg.
- Det er veldig ødeleggende for selvrespekten, svarer hun, men man venner seg til det.
Hvis vi løfter det litt opp. Bort fra gata hvor alt blir så utlevert og ubehagelig:
Forteller ikke tigging oss en historie som handler om mer enn fattigdom. Sier den ikke noe om avhengighet. Om at vi trenger noe fra hverandre. Om at livene våre er vevet sammen. Er vi ikke alle tiggere i den forstand at vi strekker oss mot noe som bare andre mennesker kan gi oss. Mot kjærlighet, godhet, vennskap og nærhet. Mot bekreftelse fra foreldre og familie. Respekt fra kolleger. Ros fra sjefen. Tillit fra barna.
Noen er flinke til å finne ord og modige nok til å be om det de trenger. Andre strever uten ord og håper å få det til likevel. Mange ber med sine kropper. Med sitt blikk. Med sin latter. Noen ber med sitt sinne og sin bitterhet. Eller roper med selvødeleggende handlinger.
Å være avhengig av andre er ikke et tegn på svakhet. Det er et tegn på at man har forstått noen dype sammenhenger. Slik hvert menneske som lever er avhengig av Gud - Guds pust, Guds liv, Guds nærvær - slik er vi også alle avhengige av hverandre.
Mennesket lever ikke av brød alene, sa Jesus, men av hvert ord som kommer fra Guds munn. Fra Gud skal vi be om det bare Gud kan gi. Nåden, tilgivelsen og troen som seirer over døden. Vi trenger ikke begynne våre bønner med et "unnskyld, men". Det fine med Gud er at han ikke er knuslete med sine gaver. I tillegg møter han oss med blikket.
Derfor heter det i kirkens velsignelse:
Herren velsigne deg og bevarer deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!
Vil du skrive e-post til Dag Aakre, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Björn Hedström synge Lina Sandells "En liten stund med Jesus".