Jeg lurer på om Johannes fikk prøvet ut tekstene sine på noen - der han satt på øya Patmos og skrev om de siste ting.
For det er vel ikke alle bildene og skildringene hans som er like lettfattelige akkurat.
Men kanskje hadde han dårlige odds uansett. Johannes prøver nemlig å skildre hvordan det skal bli i himmelen, og det er jo ikke akkurat konkrete saker.
Han skriver om verden en gang i fremtiden - en gang når Gud gjør alle ting nye og bare Guds godhet skal råde.
I dagens tekst bruker han bryllupet som bilde.
Tiden er kommet for Lammets bryllup, sier han. Og; Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.
Og bryllup er jo noe vi kjenner til. Men fungerer det egentlig så godt som bilde på himmelen?
For all del - det er hyggelig å være i bryllup, men himmelsk?
Bryllup er vel ofte heller litt stive og underlige fester. Vi skal si gode ting til hverandre, alt vi ikke klarer å få sagt ellers, vi skal understreke at vi er glade i hverandre. Men det er ikke så lett å si det, og vi tyr til rim og lager sanger: Vi fikk ei tulle i sytti en, og hun var morsom og søt og pen.
I bryllupet er vi dessuten ualminnelig opptatt av skikk og bruk, detaljer og bordsetning, og - det er i det hele tatt både spennende og utfordrende når to familier skal stelle i stand fest sammen.
Johannes hadde ikke vår norske og moderne virkelighet som bakteppe når han skrev om Lammets bryllup, men var den tids bryllup bedre egnet som bilde?
Vel, det er vanskelig å forstå, for bryllup i det gamle Israel var stort sett arrangerte. Bruden var kjøpt og betalt, og som oftest svært ung. De unge hadde ingen innvirkning på hvem de skulle bli gift med, det var familienes overhoder som inngikk avtalene på vegne av familien. Samtidig var det viktig å bli gift, det var vanskelig å leve et liv som ugift, særlig for kvinner.
Bryllup var nok fest og glede, og hele landsbyen var til stede.
Men for mange av hovedpersonene var det kanskje en fest preget av både sorg og usikkerhet.
Nei, det er vanskelig å forstå at bryllupet som et godt bilde på noe himmelsk.
Men jeg bærer også en annen opplevelse med meg:
En 5 åring som var i bryllup for første gang.
Et fortryllende bryllup i barneøyne; aldri har bruden vært så vakker og kjolen så nydelig.
Jeg husker ikke så mye, men jeg husker brudevalsen, og at jeg fikk være med å danse i ring rundt brudeparet, og da, da var jeg i himmelen.
Jesus sier; Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det.
Vil du skrive e-post til Maria Skjerdingstad, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører også salmen "Å hvor salig å få vandre" - i Oslo Gospel Choirs utgave.