NRK Meny
Normal

Bønn på Svalbard

Gud er raus. De bønner vi ber i Svalbard Kirke, de gjelder for alle som befinner seg på øyriket, fastboende og besøkende, barn og voksne, kvinne og mann, sier Leif Magne Helgesen.

 

Leif Magne Helgesen
Foto: Henning Vik / WestFoto

Teksten er hentet fra Jes. 62,10-12.

Evangeliet ut til verdens ende…

Verdens ende, det må vel være her på Svalbard. Vi er iallfall nær et polpunkt.

På mange måter tenker jeg at vi er nærmere verdens begynnelse.

Mens det i sør kan leses flere spor fra verdenshistorien både i Roma, i Kairo, i Peru, så kan vi her i nord lese mange spor fra tidenes morgen.

Verdenshistorien er levd liv i noen tusen år. På Svalbard kan en lese skapelseshistorien. Millioner av år tilbake. ”Gud sa, og det ble slik”.

Tid er ingen begrensing for skaperen av liv. Også i dag leker Gud med sin pensel på himmelen med farger som sprenger vår fantasi, som en symfoni med mektige fjell som tangenter.

Virkeligheten overgår det vi kan tenke oss. Enda svever Guds Ånd over havet og fjellene. Enda sender han ut sin velsignelse til alle bosetningene på øygruppen, til Bjørnøya i sør, til Hopen og til Hornsund, til folket i Longyearbyen, i Svea og i Ny Ålesund, til våre russiske venner i Barentsburg, til folket som er på fiske og fangst. Fra tidenes morgen har Guds Ånds svevet over land, hav og folk.

En av de vakreste setninger i Bibelen, den leses hver gang et barn blir døpt, et løfte som følger deg hvor du enn befinner deg i liv og sted, du er tegnet med det hellige korsets tegn, som Guds barn, og du har fått et løfte fra Jesus sjølve: ”Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende”

Gud er raus. De bønner vi ber i Svalbard Kirke, de gjelder for alle som befinner seg på øyriket, fastboende og besøkende, barn og voksne, kvinne og mann.

Bønnene gjelder også for alle de heime på fastlandet. Og bønnene gjelder utover jord, til alle som kjemper for å overleve. Kampen for livet. Vi tenner et lys. Vi ber en bønn.

Vi er med i kampen for menneskers liv og verdighet, både i vår nærhet og utover jord. Vi har som kirke et ansvar alle steder der menneskers liv blir krenket.

Gud er raus. I det jeg som prest står i Svalbard Kirke og lyser velsignelsen, lyser jeg den både over de som er tilstede, og de som sitter hjemme, de som er ute på tur, de som bor i andre bosetninger, de som er inne i gruva, de som er i lufta og de som er ute på havet.

Gud lar seg ikke begrense av noen trevegger i en rød vakker kirke. Velsignelsen gjelder videre ut, fra tidenes morgen. Begynnelsen. Til enden. Det tidløse. Håpet. Han som var, er og blir.

Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Skriv til Leif Magne Helgesen.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører "The Christ in you" med The Wather Boys.

Hør andakten 30. november 2007.