Om morgenbønn og protest
God morgen!
Som ung kateket fikk jeg i oppdrag sammen med en kollega å holde morgenbønn på en speiderleir for tenåringer. En morgen var det Salme 139 fra Det Gamle Testamente som skulle brukes – som en veksellesning.
Under planleggingen oppsto fort et dilemma. Skulle vi la speiderne lese hele salmen, eller kunne vi kutte ut noen av versene?
Innledningen var enkel. Salmen begynner jo så vakkert:
Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker.
For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Gode bønner å starte dagen med – i fellesskap takke for livet og lovprise Skaperen.
Men så kommer neste avsnitt:
Å Gud, om du ville drepe de onde og la drapsmennene vike fra meg, de som taler svikefullt om deg og reiser seg mot deg i ondskap. Jeg hater jo dine fiender, Herre, har avsky for dem som står deg imot. Jeg hater dem med et grenseløst hat og holder dem for mine fiender.
Sterkt i seg selv, ikke mindre sterkt da det ble lest høyt av en gruppe ungdommer. For sånn ble det. Vi som var ledere, kjente protesten i oss, men ingen av oss hadde mot – eller kunnskap nok – til å utelate denne delen av salmen fra fellesbønnen.
Men dette avsnittet kastet – for meg i hvert fall – skygger over det som var godt i salmen. Det ble en øvelse i autoritetstroskap heller enn en sann bønn til Gud.
I dag ville jeg nok ha valgt annerledes. Gitt protesten sitt rettmessige rom.
Tekstene er til for vår skyld – ikke omvendt. De må tolkes.
Martin Luther kalte det å finne ut hva i tekstene som ”driver oss til Kristus”. Salmens jeg-person er bunn ærlig. Vedstår seg sitt fiendehat og mener nok også at det viser troskap mot Gud. Jeg må være ærlig nok til å vedstå meg at dette ikke er den bønnen jeg ønsker å be eller lede andre til å be.
Når tolkningsarbeidet er gjort, ansvarlig, er jeg fri - til å se den gamle salmen som en kilde til liv. Tegner Guds visdom, Gud, underfull og nær, med omsorg for hele skaperverket og det enkelte menneske.
Ingen behøver å gjøre seg til for Gud. I tillit kan vi derfor be med salmens avslutningsvers:
Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker.
Se om jeg er på den onde vei og led meg på evighetens vei.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Sofia Asunción Claro med "Scherzetto".
