Teksten er hentet fra Salme 37, 1 - 7.
I dag må jeg si at jeg synes andaktsordet vårt setter store krav til oss.
Hør bare her: Bli ikke harm på dem som gjør ondt, misunn ikke dem som gjør urett. De visner jo like fort som gresset, og tørker bort som det friske grønnsvær.
Eller litt lengre nede i salmen står det: Bli ikke brennende harm på den som har lykken med seg, på den som setter onde planer i verk.
Hvem av oss kan si at vi ikke blir harme på dem som gjør ondt? Misunnelsen kan vel også stikke frem hos noen og enhver av oss når vi ser hvordan enkelte snor til seg ting, bare ved å være frekk og freidig. Mens de som følger lovens bokstav og prøver å oppføre seg rett, stadig blir bakerst i køen.
Det kan være dårlig trøst å vite at vi ikke får noe med oss når vi dør, så lenge noen tydeligvis, med verdens beste samvittighet, kan skumme fløten av livets goder.
Det er ikke vanskelig å føle seg truffet.
Samtidig blir jeg litt nysgjerrig på hva er det Salmen ønsker å si meg? Er det å preke moral? Eller er det noe mer? Er det noe underliggende som jeg ikke klarer å se ved første øyekast? For mellom disse oppfordringene til å ikke la seg forblinde av hva andre gjør og sier, står det:
Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg det ditt hjerte ønsker!
Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn. Vær stille for Herren og vent på ham. Det er ikke moralen som er poenget. Poenget er hvor vi har vårt fokus.
Retter jeg all min energi og fokus på hva andre gjør, eller lar jeg blikket vende mot Gud? Han som kjenner meg og har skapt meg og vet hva jeg trenger?
Jesus gjentar de samme ordene mange hundre år senere: Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette andre i tillegg til det.
Ordet til oss i dag hjelper oss til å se hva som er det vesentligste. Salmen peker på det som er det viktigste og første i våre liv.
Når vi holder Gud frem som det viktigste, så vil han sørge for det andre. Livet vårt blir ikke bedre av å gremmes over hva de andre måtte gjøre.
Livet blir bedre når Gud får plass hos oss. Når vi søker han, vil Hans kjærlighet hjelpe oss til å bære over med hverandre. I stillhet hos Herren kan vi også få lov å legge frem alt det som vi ikke får til.
Hans målestokk er totalt annerledes enn vår. Han ser helheten, Han ser alle mennesker. Han er kjærligheten.
Legg denne dagen i Herrens hånd, og stol på han.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Sigvart Dagsland synge ”Jeg er i Herrens hender”.
