Hopp til innhold

Bli i min kjærlighet

Elsk hverandre, sier Jesus. Mente han da at vi også skulle elske de som okkuperte landet vårt under krigen, spør Ola Smeplass seg i ukas siste morgenandakt.

Karl Johans gate, 8. mai 1945
Foto: Kihle Aage / SCANPIX

God morgen.

I dag har vi frigjøringsdagen. For 64 år siden strømmet folk ut i gatene og feiret at tyranniet var jaget ut av landet. Norge skulle gjenreises. Men dagen hadde også en trist side. Deler av landet lå i ruiner. Mange tusen nordmenn var døde. Hatet var der ennå. Mange var opptatt av hevn. De som var mistenkt for å ha tilhørt fienden var nærmest fritt vilt. Kvinnene som hadde innledet forhold til tyske soldater ble lagt for hat, og barna deres fikk ofte unngjelde.

Mange historier fra krigsårene ble kjent. Om mennesker som hadde kjempet for det de trodde på, om helter som hadde gitt sitt liv for at andre skulle få leve og oppleve frihet. For dem fikk nok dagens bibeltekst en helt spesiell plass. Vi leser fra Johannesevangeliets 15. kapittel:

9 Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! 10 Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. 11 Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan være fullkommen. 12 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. 13 Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. 14 Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. 15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far. 16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn. 17 Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!

Mange hadde gjort nettopp det. Jesus sa: De hadde gitt sitt liv for sine venner. Savnet var der, men tanken på at det siste de gjorde var å utføre det som Jesus selv beskriver som det ytterste vi kan gjøre for hverandre, ble trøst for mange.

Elsk hverandre, sier Jesus. Det var lett å elske alle som var på vår side. Men mente virkelig Jesus at vi skulle elske de som hadde overfalt landet også?

Jesus sier at vi er satt til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Bibelen sier oss hva som menes med frukt: Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Skulle vi møte den nye tiden med alt dette? Overbærenhet? Ydmykhet?

Gud tilgir når vi ber om det. Når mennesker har gjort grusomme ting er det ingen som kan kreve at vi skal tilgi med en gang. Noen ganger tar det lang tid, kanskje flere tiår, å være i stand til å bearbeide traumer og å tilgi. Men uansett hva slags ondskap vi har har vært utsatt for eller har gjort selv: Gud tilgir. Og hvis vi gir oss selv tid til å bli inspirert av Jesu ord om kjærlighet, tror jeg alt kan tilgis mennesker imellom.

Det sies at krigsforbryteren Henry Rinnan ba om nåde fra Gud for sine grusomheter like før han ble henrettet etter krigen. At mennesker hadde og fremdeles har vondt for å tilgi kan jeg forstå. Men Gud kunne.

Skog