Hopp til innhold

Blanke ark

– Hverdagen har vendt tilbake.

Fargeblyanter
Foto: Graca Victoria / Scanpix

Vi skriver 13. dag jul, og etter tradisjonen er dette dagen da julen skal ryddes ut av huset. Jeg tipper at mange allerede har ryddet bort både engler, nisser og jesusbarn, minnene etter pepperkakehus er kun smuler under sofaen.

Det er i grunn en god måte å starte et nytt år på, synes jeg. Å rydde opp, rydde bort og gjøre klar til nye hverdager. For noen kan dette også handle om å rydde opp i prioriteringer og bruk av tid. Det er sjelden jeg kjenner så stor grad av frihet og forventning som når jeg skifter ut arkene i filofaxen min.

Nå vet jeg at det er litt gammeldags å fortsatt bruke en filofax og ikke ha alle avtaler elektronisk. Men følelsen av å ta ut gamle, brukte sider fra et helt år – og sette inn nye, blanke, hvite, tomme sider for et helt nytt år – det er en følelse jeg skatter så høyt at jeg gjerne er gammeldags en stund til.

Å se de hvite, blanke sidene som lyser mot meg det får meg til å tenke på Alf Prøysens vise ”Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel. Og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går og da får du det så godt i mårå kvell”.

Slik kan det kjennes å gå inn i et nytt år – med blanke ark. Det nye året gir anledning til å tenke gjennom liv og hverdag. Hva skal til for å gjøre dette året til et godt år? Når jeg skreller bort alle lagene med fasade og ting jeg bruker tid og penger på som ikke egentlig betyr så mye – hva finner jeg da? Hvor er hjertet mitt? Hva er det jeg virkelig brenner for?

Å gjøre opp en slik status for seg selv mens dagene i det nye året er ferske og forholdsvis blanke – det kan vise seg å være nyttig. Ikke for å sørge for å ha mest mulig spennende å fortelle i neste julebrev, men for å komme nærmere seg selv og det som virkelig betyr noe i livet.

I mitt forhold til Gud har jeg også behov for blanke ark. Og Gud tilbyr meg de blanke arkene ikke kun ved nyttår. Med han kan jeg starte på nytt når jeg er klar for det, for Han er alltid klar for å ta imot min bekjennelse og min bønn om tilgivelse. Kanskje kan det å gå til skrifte eller gå til nattverd, eller bare være i en gudstjeneste eller ha en samtale med en annen kristen være det som hjelper meg til å be om en ny start.

Men uansett hvordan jeg kommer har Han lovet å møte meg med den nåde som Prøysen synger om i sin vise: Du skal få en dag i mårå, som rein og ubrukt står. Med blanke ark og farvestifter tæl. Derfor vil jeg takke for blanke ark og be om hjelp til å bruke de nye dagene til det som virkelig betyr noe.

Silje Kivle Andreassen

Skog