Teksten er hentet fra Apostelgjerningene 1, 21-26.
Det handler om bispevalg. Ikke i Oslo – men i Jerusalem. Bispevalg på Jesu tid eller umiddelbart etter hans tid for å være helt korrekt.
Judas hadde jo sviktet. Og nå var de elleve igjen og skulle velge den tolvte. Og akkurat som bispevalg her hjemme, stilte de krav til de personer som kunne være aktuelle: Den som skulle velges må ha vært en del av fellesskapet rundt Jesus hele tiden, helt fra han ble døpt av Johannes i Jordanelven og helt til han forlot dem på Oljeberget Kristi Himmelfartsdag.
"To menn ble kalt fram, Josef Barsabbas med tilnavnet Justus, og Mattias. Så bad de: «Herre, du som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to du har utvalgt til å ha den tjeneste og det apostelembete som Judas forlot for å gå til sitt sted.» De kastet lodd mellom dem, og loddet falt på Mattias. Fra nå av ble han regnet som apostel sammen med de elleve."
Så enkelt kan det gjøres når de som står mitt oppe i det har tillit til prosessen og hverandre. Har tillit til Gud!
Kanskje vi har noe å lære?
Ikke slik at vi skal endre våre demokratiske tradisjoner. Heller ikke slik at vi skal ta fra regjeringen dens tilsettingsmyndighet – for nå er det dette som har avløst loddtrekningen.
Men det vi kan lære er at når valget er gjort eller loddet er kastet, da står vi der med en kirkeleder som Gud har tillit til.
Det må ha vært rart for Peter og Johannes og Andreas og de andre disiplene å gjennomføre dette valget. Jeg tenker tankene deres går tilbake til den gangen da Jesus kalte dem til apostler.
Skarpt, med få detaljer skildres dette i evangeliene. Ingen forklaringer. Ingen psykologiske skildringer om hva som foregikk i apostlenes sinn. Konturskarpt som her, som et tresnitt får vi se møtet, utfordringen og avgjørelsen.
Jesus kommer langs stranden av Genesaretsjøen. Han trer rett inn i mennenes arbeids- og hverdagsliv. Til nå hadde de samlet fisk fra sjøen, nå skulle de samle mennesker fra deres nærmiljø og fra verden omkring.
Plutselig står han der – sier et par ord - og med ett er deres situasjon blitt en annen. De svarte Ja – og ble apostler.
Hva var det som drev dem? Og hva gjorde dem kvalifisert? Jeg tror ikke det var så viktig hvor godt de kjente Jesus. Avgjørende var at de hørte makten i ordene og opplevde myndigheten i personen. At de forsto: Ham diskuterer man ikke med – ham svarer man bare.
Og alternativet er et ja eller et nei. Jesus møtte dem i deres liv – og på dette møtet svarte mennene med tro. Og de var blitt apostler!
Slik møter Jesus oss i dag også. Samværet med oss er annerledes, men like utfordrende for vi møter han gjennom ordet hans. Slik han kommer til oss i gudstjenester og møter. I bibelgrupper og samtalegrupper. Slik han kommer til oss gjennom mennesker som trenger oss og vår kjærlighet. Det er da Gud utvikler den troen som er gitt inn i våre hjerter!
Vil du skrive e-post til Olav Dag Hauge, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører "Gud skal allting laga" med en folketone fra Borge i Lofoten - sunget av Bodø Domkor.