Kanskje du er litt bortkommen i dag der du sitter ved frokostbordet, eller venter på grønt lys. Rundt oss går på folk på ferie. Avisene forteller at sykehusene legger opp til lavaktivitet, og råd og utvalg har for lengst tatt ferie i kirken. Men i sommervarmen når alle legger årene inn og vil slappe av med sitt, da blir vår Herre hyperaktiv på dine vegne.
Tidlig på morgenen griper han fatt i meg med store, store planer for dagen: Hør bare: Gå i stedet til de bortkomne sauene i Israels flokk. Og der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær! Helbred de syke, vekk opp de døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder.
Underlige ord som blir nærgående i det jeg hører lokket på postkassen smelle igjen, og jeg er allerede på vei mot knuste drømmer som forside stoff. Gå til de som ikke føler seg helt hjemme for tiden med livet sitt. Det er mange knuste drømmer. Fortell dem at midt i alt dette de har kommet opp i, så finnes det ikke ett problem som ikke himmelen kan skinne over.
Så må du gå til ham du møtte i går som kjenner at helsa holder ikke i dag heller. Jeg føler meg liten overfor "ham med helsa" for Gud bruker så store ord, større enn både mannen og meg når Gud sier: se til at han blir frisk.
Og vår Herre gir seg ikke denne morgenstunden ivrig snakker han om deg som lever i konstant spagat og har forstrukket både følelser og tanker altfor lenge. Det er ikke lett å ta seg sammen og få beina under seg som folk flest og stå støtt. Der kan du hjelpe til sier Herren og ser på meg. Jeg svimler og føler meg litt ustø jeg også. Og vil helst gå og legge meg.
Han kommer meg i forkjøpet og forteller meg på at det er mange altfor mange som ikke engang orker å begynne på en ny dag. Som kjenner seg som døde før de står opp denne morgenen.
Så minner han meg på henne som tagget flotte ord på en vegg "Husk, Anita at din mor er glad i deg." Si til noen i dag at du bryr deg, at du er glad i noen. Si det, eller skriv, folk lengter hjem til gode ord. Si de ordene!
Jeg er målløs, oppdraget er for stort. Og likevel, - det er også hva livet er; et nummer for stort. "Dra til de bortkomne", dem som kommer til kort, de som kjenner at alt svartner og lengter etter en skyfri himmel og en problemfri time,.. er oppdraget.
Det ble meg som skulle snakke med deg. Og jeg vet hvorfor, fordi jeg er et alminnelig menneske som lever sårbart med tynn hud. Ikke er jeg en helgen heller. Men jeg har gjort den livserfaring at jeg har våget å kalle himmelriket inn over mitt liv, så får jeg blåse i bagatellene om at alt ikke kommer ikke til å falle perfekt på plass i dag.
Men han som ansatte meg tar sjansen på meg, velsigner meg, sender meg ut på oppdrag; veier meg ikke, ser ikke etter om jeg er dugelig. Nei, jeg er god nok til verdens største oppdrag å forkynne til folk akkurat som meg at himmelriket er nær deg som er litt borte vekk, litt på skrå og et stykke vekke fra deg selv.
Måtte dagen i dag bli god for deg med en gløtt av himmel akkurat der du er.
Vil du skrive e-post til Birte Løvåsen, kan du gjøre det her.