Det er vel ikke min vilje at den ugudelige skal dø? Sier Herren Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sin ferd og leve. (Esek. 18, 23.)
"Det gode liv" forgyller vi med lengsel i tankene og dype samtaler rundt bordene. Programmer og reiseskildringer om spennende mennesker som gjør nye valg inspirerer oss fra sofakroken.
Det er fint å høre om andres slit og forsakelser for å nå målet. Så vender vi oss bort, sukker litt lengselsfullt og oppgitt med tanke på våre egne hindringer. Slik lar vi det beste i oss selv gå til spille, og legger tilside en livshistorie vi selv kunne ha levet.
Vi liker så godt det gode liv, men andaktsordene i dag er ubehagelige og oppdragende. Vi føler oss ikke helt vel med dem og det gode liv forsvinner. Hør bare: "Det er vel ikke min vilje", sier Herren Gud "at den ugudelige skal dø?" Skyld ikke på meg, det er ikke mitt problem.
Så stikker han spettet like inn under problemet og vipper den opp: Kom i gang med livet ditt i dag, lev det, få vekk grumset som stenger for utsikten! Begynn å ta gode valg for deg selv og dine. Skyld ikke på Herren Gud. Ta første skritt og Vend om fra din ferd og lev rett!
Når jeg leser fortellingene om Jesus så hører jeg at han vil meg en god ting: lære meg å leve. Han snakket med folk på tomanns hånd, midt på natten, ved en brønn, under et tre, ved et bord, i veikanten, ombord i en båt. Hvor som helst og når som helst kunne en samtale om livet komme i gang.
Og i de samtalene lyttet Jesus til spørsmålene om kjærlighet og samliv, om penger og økonomi, tro og tvil, om angst for hva folk ville si, om det å være ung og gammel, arbeidsledig uten noen hadde bruk for en, eller med altfor mange krav. Men aldri har jeg møtt en fortelling uten at Jesus vandret den sammen med den annen like inn til sjelens harde stein hvor oppgitte sukk og hindringer lå, - og der kjøre spettet inn under problemet, vippe det opp så vi ser og må velge.
Herren Gud utfordrer meg på sin mannskapsliste, han kaller meg til en samtale om det gode liv. Lar meg ikke slippe unna, holder meg fast i et valg. For jeg kan snu, ta en ny retning, vende om fra min ferd og leve.
Guds gode skapertanke for oss er at han vil ha "sprell levende liv" for oss selv når det gjør drepende vondt, slik Kolbein Falkeid sier det i en "privat huskeregel: Du skal ikke klistre fine øyeblikk opp på veggene i tankene og forgylle dem med lengselen din. Du skal kjøre spettet hardt innunder arrete hverdager og vippe dem opp. En etter en.
Det er derfor livet har deg på mannskapslista."
Vil du skrive e-post til Birte Løvåsen, kan du gjøre det her.