Teksten er hentet fra Luk. 1,46-55
Store ting har han gjort mot meg
På skrivebordet ligger et stille hvitt ark. Som et uberørt laken uten drømmer, kjølig nystrøket, hvitt, og avventende. Kommer ikke ordene snart så det glattløse hvite kan få liv og varme? Det blafrer en stille tomhet gjennom sjelens åpne vindu.
I det aller helligste rom møtte Sakarja øyeblikket da ordene forsvant sammen med underet. Hans sjel går på tomgang. Ikke ett ord å si om alt som ligger brakk i hjertets indre.
Ennå går folk inn i det aller helligste, ennå går folk forbi underet, ennå går noen tomme og ordløse ut av vår tids templer. I dag er også mitt liv i berøring med den store tomheten.
Knelende ved alterbordets hvite duk med korsvev står mitt tomme beger.
Da skjer det fra kilder bare Gud vet om; en liten bevegelse dypt i hjertets uendelige taushet. En ordløs bønn stiger som bobler mot en flate. Jeg strekker hånden mot kalken. Sakte flytter blikket seg tilbake til begeret. Og vinen renner blodfull og saftig.
Det stiger og fyller alt, - hvert sted i min sjel. Så møter det randen. Vinens myke hvelving over mitt beger duver i det det løftes mot min ordløse munn. Da i et hellig under, flyter mitt beger over, over hender som skal skrive, over livet som skal leves, - over tomheten som før fylte alt.
Jeg reiser meg, kjenner kroppen strekker seg høyere enn jeg er. Mitt beger er en katedral av fylde. Rommet utvider seg og fylles av nærvær. Så stiger ordene opp fra skjulte brønner, og killer lekent røstens snevring i det det gir gjenklang under ganens himmel. Og ordene gynger av glede, - blir til sang når munnens port åpner seg fulle av poesi. Og….
Min sjel opphøyer Herren, og min ånd fryder seg over Gud, min frelser.
For store ting har han gjort mot meg.
Jeg synger med Maria den personlige lovsang til Gud - som springer ut av den enkeltes behov og utvider seg til alle tider, gjennom alle slekter. På skrivebordet hviler et hvitt ark.
Der ligger også bibelen, ventende og full av ord. Gjennom sjelens åpne vindu har ennå engang disse ordene møtt begerets bunn. De stiger opp og gjøre alt til en ny lovsang som med fryd danser av glede på arket som før var tomt. Ja…..store ting har han gjort mot meg.
Vil du skrive e-post til Birte Løvåsen, kan du gjøre det her.