"Hvor din skatt er, vil også ditt hjerte være." (Luk.12, 34.)
Minstepensjonist hm…jeg smaker på ordet. Det smaker nøktern livsstil, likhet for de fleste av de minste, med en smak av noe trygt. ..og slår fast at det er ikke noe en blir rik av, tenker jeg, med skråblikk på alle advarslene i Bibelen om rikdommens farer. Men vi drømmer ,jo, litt om det likevel, tipper og legger tenkom planer i tilfelle vi ble rike.
På 70-tallet husker jeg Lill Lindfors sang "Hvis jag blir rik nån gång, så skal jag kjøpa meg en luftmadrass." Årene gikk, men hver sommer har synet av en luftmadras fylt meg med drømmer. I fjor sommer visste jeg det bare, lønningen var fremdeles på gjennomsnittet, men livet var så ekstra godt og rikt.
Første feriedagen kjøpte jeg den; blå og tykk, av den gamle typen en før hadde med seg på telttur. Så var det bare å legge seg utpå. Det var som å sveve på en lett blå sky over vannet, og livet var bare herlig. Men selv den minste vind førte meg langt av gårde, og luftmadrassen måtte bindes fast, og der duppet jeg i vannskorpen med drømmen og rikdommen fast bundet til en tynn tråd.
"Hvor din skatt er, vil også ditt hjerte være."sier Lukas. Så handler ikke rikdom bare om penger, men også om drømmer og gleder i livet. Det er verken lett å være rik på penger eller "de nære ting." Vi fyller oss med skatter som kan ta overhånd.
Åh, hun snakker bare om barnebarna, kan vi si, eller bare om jobben, hytta, reiser, og alle vennene. Det er jo gode rikdommer, men også det som er så godt kan bli en tyv fordi det har en egen måte fyller hele vårt sinn, så det ikke blir plass til så mye mer.
En som hadde som mål at verken penger eller følelser skulle få sinnet bort fra livet med Kristus var Benedikt av Nursia. En av klosterreglene var eiendomsløshet. Men selv om en har gitt avkall på å slite ut flere pengepunger i dette liv, og ikke eier en ting noen kunne stjele, så en mistet nattesøvnen av det, så er livet i klosteret like vanskelig der som overalt.
I boken "Meditasjoner over en munks liv" er det en fin liten fortelling om en munk som eide en dyrebar skatt i en flue som spaserte langs hver linje i breviariet når han leste salmene. En dag døde flua, og munken beklaget seg til sin åndelige veileder over tapet. Hans venn formante ham og sa "Ulykken kommer alltid til den rike."
Det hører med til det å være menneske å fylle seg med gleder og sørge når vi mister noen av dem. Men det gode rådet i dag er å gi slipp på det som tar overhånd, gi mer plass for andres liv, så livet blir konkret og mye mer enn søte drømmer på en luftmadrass.
Vil du skrive e-post til Birte Løvåsen, kan du gjøre det her.