NRK Meny
Normal

Bevisste valg

Kanskje vi noen ganger skal gå tilbake og spørre hvorfor valgene ble som de ble. Kanskje dét til og med kan være med å forme dét vi velger å fortelle videre, sier Inger Anne Naterstad.

Inger Anne Naterstad.
Foto: Privat til NRK-bruk.

Teksten er hentet fra Matt. 26, 6-13 (1-13):

Ihukommelse het det i gamle dager, eller kanskje fortsatt på kristenmannsspråk. Nå heter det å huske på eller minne om. I påsken handler mye om ihukommelse. Vi skal minne hverandre om hvorfor vi tror at Gud er større, er mer en vår hellige bok, mer enn vår tro. Huske at Gud viser oss at kjærligheten er sterkere enn døden. At Gud alltid er utenfor, alltid overrasker, strukturer og ordninger. At Gud ikke lar seg fange av det som fanger oss.

Vi skal minne hverandre om at vi tror på en Gud som kjenner menneskenes liv. Kjenner gleden over fellesskap. Kjenner fortvilelsen over venner som svikter. Kjenner gleden, forvirringen og kanskje fristelsen i det å bli hilst med tillit.

Vi tror på den Gud som kjenner lidelse, kjenner død. Den Gud som ikke trekker seg tilbake i allmektighet, men som holder ansvarlig. –og bærer lidelsen sammen med….

I hu komme. Vi velger hva vi vil huske og hva vi vil fortelle videre. Hva vi vil at de andre også skal være med å huske. Og i mange sammenhenger har noen bestemt for oss hva vi skal huske og hva som ikke skal fortelles så ofte. Sånn må det jo være. For det som skjer, gir mange inntrykk.

Vi må velge. Men kanskje vi noen ganger skal gå tilbake og spørre hvorfor valgene ble som de ble. Kanskje dét til og med kan være med å forme dét vi velger å fortelle videre.

Hver gang vi feirer nattverd minnes vi Judas sitt svik. Vi prester løfter brød og vin fram for fellesskapet og sier; Vår Herre Jesus Kristus, i den natt da han ble forrådt, tok han et brød. Det er Paulus som har gitt oss ordene. Men hvorfor vil vi huske sviket når vi skal feire enhet og fellesskapω

Jesus har bedt oss huske noe de fleste av oss har glemt, nemlig dette.

Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det til ham en kvinne med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords Disiplene så det og ble forarget. "Hva skal denne sløsingen være godt forω" sa de.

Salven kunne jo vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige. Men Jesus merket det og sa til dem: "Hvorfor plager dere henneω Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over min kropp, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne."

Hva skjeddeω Hvorfor valgte vi å minne hverandre bare om sviket og ikke også om hengivelsenω Jesus ville vi skulle huske denne kvinnen, og det hun gjorde, hver gang vi forkynner evangeliet. Hvorfor gjør vi ikke detω

Ihukommelse handler vel om å spørre seg; Hva skjeddeω Og så tro at ihukommelsen kan vise meg nye ting, lære meg noe nytt.
Skriv til Inger Anne Naterstad.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Kristina Jølstad Moi i den keltiske salmen "Guds dyrebare ord".

Hør andakten 3. april.