Teksten er fra 1. Joh. 1. 9
Møt oss før du møter veggen, sier vi om oss selv i vårt etiske verksted
Finn deg en fortrolig bruker jeg å si til slitne helsearbeidere eller andre mennesker som bærer tungt
Finn deg en, - du vil komme til å trenge det, det hjelper å snakke om det, det hjelper å dele det med noen
Bekjennelser er terapeutisk. Særlig syndsbekjennelser.
Det ligger en veldig kraft i å si det som det er, - til oss selv først, og deretter til en fortrolig annen.
Det innestengte kan bli et helsefarlig fangenskap. Men å sette språk på det vonde, snakke sant om det tvinge oss til å formulere, velge de rette ordene fjerner giften i temaet, - trollet sprekker det er legedom å få sagt det høyt.
Synd krever oppgjør, det er vel derfor det er så provoserende tema. Synd krever både erkjennelse og bekjennelse hver gang.
Vi synder stadig, sånn er det - om igjen og om igjen handler våre oppgjør om å bekjenne
Oppskriften er så tydelig i ordet; Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre så dere kan bli legt.
Men erkjennelser og bekjennelser koster. Fortrolighet og åpenhet om de mest personlige og sårbare i våre liv krever både mot og tillit. Det kan være risikabelt.
Hvem velger jeg som fortrolig?
Jeg har en bekjent som skrifter en gang i året. Da tar han heloverhaling og velger en skriftestol der han ikke ser eller kjenner den andre - han bekjenner det dypeste fra sitt liv han vet at den andre har taushetsplikt.
Har du en å gå til?
Helst bør vi nok gå til den det gjelder. Men ikke alltid, ikke alt bør være åpent og direkte. Alene eller sammen med andre kan vi stadig gå til Gud med våre bekjennelser, vær meg synder nådig - dit er det lettest å gå, - han vet det jo og kommer oss i møte.
Men dersom vi bekjenner våre synder er han trofast og rettferdig. Så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Bjørn Eidsvåg synge sin egen sang ”Føtter på fjell”.
