Teksten er hentet fra 5. Mos. 29,18–21.
Må ingen vende seg bort fra Herren.
Jeg fascineres med jevne mellomrom av Guds Ords klare tale. Også når jeg i ærlighetens navn ikke liker det som faktisk står skrevet. Den som mener at Bibelen er livsfjern og irrelevant for vår tid og våre liv, kan neppe ha lest så veldig mye i den. I det som er dagens tekst utfordrer Moses folket til å inngå en pakt med Gud, der Gud får være den som bestemmer i livet og får folkets lojalitet. Ingen må prise seg lykkelig og si: «Meg går det nok godt selv om jeg følger mitt harde hjerte.» påpeker Moses.
Min første tanke er at ingen sier sånt. men så slår det meg; Er det ikke i de baner vi faktisk tenker? Vi bruker kanskje ikke ordet et "hardt hjerte", for vi vil gjerne være snille i dagens samfunn. Vi vedkjenner oss ikke hardheten så lett, men vi trøster gjerne både oss selv og omgivelsene med at "det går nok bra… "
Ingen ting kan vel ramme meg? Jeg skal vokte meg vel for å moralisere, men det må da være den tanken som dominerer sinnet når man fortsetter å røyke eller kjører uten bilbelte? Og når vi karrer til oss som enkeltmennesker og nasjon uten vilje til å fordele godene, skyldes ikke det at tanken på at vi en gang skal stå til ansvar for hvordan vi forvalter det vi har fått, må vike; Hvis Gud finnes, må han jo være god, ikke sant? Og en god Gud lar det gå bra til slutt… for alle…
Med kunnskap følger det ansvar. Og med velstand. Min trøst, som borger av et av verdens rikeste land, er at jeg tilhører en nådig Gud. En Gud som ser at mitt hjerte er hardt og min livsanskuelse til det skremmende selvsentrert. Men som også lar meg refokusere igjen og igjen fordi hans vesen er å tilgi. Den trøsten må allikevel aldri stoppe meg fra å bli utfordret! Gud vil røre ved våre harde hjerter og hjelpe oss til å løfte nesetippen opp fra vår egen navle. Hvis vi tillater han å tale til oss. Åpne våre øyne…
Vi kan velge å lukke øynene og vende de døve ørene til verden omkring oss. Eller vi kan starte dette mulighetenes høstsemester med å spørre: Hvordan kan jeg møte verden rundt meg – enten den er fjern eller nær – med et mykt hjerte og med handlinger som er preget av at jeg tilhører den Gud som holder hele verden i sin hånd?
Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Freedom Quartet synge "My Lord What a morning".