"Menneskeverd" heter en organisasjon her i landet. Den jobber først og fremst med menneskeverd i livets mest sårbare faser, sier generalsekretær Aud Kvalbein.
Hun er gjest i "Det skjedde i de dager" hos Helge Gudmundsen. Våre mest sårbare faser er livet før fødselen og når livet går mot slutten. En annen gruppe vi har et spesielt øye for, er de funksjonshemmede - de som faller utenfor A4-skjemaet, sier Aud Kvalbein.
Vår logo har en enkel sybolikk. Den har en indre flamme - en livsflamme. Den er omsluttet av et stort og romslig hjerte. Det er dette livet vi vil verne med omsorg, varme og romslighet, sier hun.
De tar utgangspunkt i fortellingen om liljene på marken og fuglene under himmelen som Gud har omsorg for. Det er et avsnitt som forteller at Gud har omsorg for menneskene, slik at vi ikke trenger å bekymre oss.
Bekymring er del av menneskelivet. Vi bekymrer oss for mye - både på godt og vondt. Hvis vi f. eks. opplever en uønsket graviditet eller får vite at barnet som vi venter, er annerledes, så blir vi bekymret.
Gud lar oss skrike og rope ut vår angst. Men vi ønsker å lytte når mennesker har bekymringer. Slik er det også i Bibelen. Gud lar oss skrike ut. Han gir oss anledning til det.
Det trenger ikke være noen motsetning mellom dette å legge fra seg sine bekymringer og "rope ut" sin nød for Gud.
Deet vi trenger, er å lytte til folk. Det er mange som ringer til oss når de har vansker innenfor de feltene vi snakker om her.
Vi må ikke ha det perspektiv på livet at alt skal være perferkt.
Det fins eksempler på at funksjonshemmede mennesker lærer oss at det fins andre verdier enn det travle mennesker gjenspeiler.
Vi er ingen diakonal institusjon. Men vi prøver mest å gi informasjon og henlede mennesker i nød videre til instanser som kan gi hjelp.
Vi ser ofte tomrom hos mennesker. Da er det vår oppgave å fylle dette tomrommet for dem.
Jeg ville ikke være sant hvis jeg sa at jeg aldri er bekymret. Men det gir meg en ro å stole på Gud og få legge mine bekymringer av hos Gud.
Det vi trenger, er livshjelp. At vi bryr oss om hverandre og bærer hverandres byrder og bekymringer, sier Aud Kvalbein.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.