Hun tilbrakte et år i Afghanistan. Hun har vært programleder i NRKs TV-aksjon "Et nytt liv". Så har hun gitt ut boka "Bokhandleren i Kabul". - Jeg har hatt et fantastisk år, sier journalisten Åsne Seierstad.
Jeg har ikke hatt så mye av mitt eget liv, men jeg har vaøgt å gå inn i andres liv. Det har jeg gjort med hud og hår.
Jeg har nok hatt to liv det siste året. Det ene sammen med kvinnene i Kabul. Da påla jeg meg selv de samme restiksjonene som kvinnene der levde under. Jeg satt inne. Jeg gikk kledd som dem, og i burkaen var det vanskelig å bevege seg fritt. Da fikk jeg nærmest en følelse av klaustrofobi, sier hun.
Så var jeg sammen med mennene. Da fikk jeg litt mer frihet. Men uansett var det kaldt. Det var ikke strøm eller innlagt vann.
Det er viktig å møte nødlidende uansett hvor de er, - med respekt og verdighet. De er mennesker og fortjener det, sier Åsne Seierstad.
I Jesus-fortellingen som er utgangspunkt for samtalen mellom Åsne Seierstad og Helge Gudmundsen, får vi høre om å dele og vise medlidenhet. Jesus sier at den som har, skal dele. Den gylne regelen sier at det du vil andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem.
Det ville ikke vært krig i verden, hvis vi klarte å skape et slikt ideelt samfunn, sier hun og tenker på Balkan-krigen. Der opplevde vi voldsspiralen. Den ene parten måtte gjøre gjengjeld når den andre gjorde noe. Det ble bare vere og verrre.
Det var topp-politikerne hos serbere og albanere som fyrte opp under krigen. De spredte hat i befokningene, og når den første sten ble kastet, ble det kastet sten tilbake, - eller med andre ord: de skjøt på hverandre.
Da ble 200.000 mennesker i Europa drept. Det var en religionskrig. Hadde de greid å vise kjærlighet, hadde ikke den krigen fått utvikle seg.
I Afghanistan var det ikke religionskrig, sier Åsne Seierstad. Det var en krig om makt, om land, om smuglerruter for narkotika.
Jeg har ikke mistet troen på fred. Selv om det ser dårlig ut. Vi har alle et ansvar, sier reporteren. Også vi i den kristne verden har et stort ansvar, sier hun.
Når jeg reiser ut i verden, er det enkeltmenneskene jeg er opptatt av. Jeg er ikke så mye opptatt av krigens gang og selve krigshandlingene. Min rolle er å finne enkeltmenneskene i tragediene.
Ordet barmhjertighet er et godt ord. Det er nesten gått ut av språket. Vi hører det i Kirken og i store sammenhenger. Barmhjertighet er å unne noen noe, - selv om de ikke fortjener det. Det er et godt og generødt ord, sier Åsne Seierstad.
Skrevet for nett av Helge Hlegheim.