Teksten er hentet fra Jes. 58, 5-9a.
Det er askeonsdag i dag. Den er nok ikke av de meste kjente dagene på kalenderen lenger. Men den har vært der lenge. Langt tilbake i middelalderen. Nå begynte alvorets tid, prøvelsens tid. 40 dager fram til påskenatt. Å kle seg i "sekk og aske" var både tegn på sorg og på bot.
Vi har gamle beretninger i Bibelen som forteller om slik bruk. Om aske som ble strødd over hodet – eller om senger som ble fylt med aske - fordi en var i sorg eller fordi en ville vise sin anger. Asken var symbol på død og lidelse. Ikke er noe mindre fylt av liv enn det som er fullstendig utbrent – det som er blitt til aske.
Fra tradisjoner i vårt eget land vet vi at aske ble blandet i melet for å gjøre brødet mindre spiselig. I fastetiden skulle det fastes. I fastetiden skulle ting smake mindre godt. I fastetiden skulle en kjenne på noe av lidelsen i livet – og vise at en ville gjøre bot for sine synder. Slike botsøvelser blir lett utvendige. De blir lett synsprøver på egen åndelighet. De blir lett sine gode intensjoners motsetning fordi de så altfor lett skaper selvgodhet. De gamle profetene avslørte fastens hykleri.
Bare hør hva som står i Jesaja-boka i det 58 kapitel: "Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske?" "Kaller du dette for faste?" spør profeten ironisk – og fortsetter retorisk: "Er dette en dag etter Herrens vilje?"
Svaret er nei! Dette er ikke en dag etter Herrens vilje. Det er ikke med aske og ytre botsfromhet vi skal faste. Herren ønsker en annen form for faste – - - .
Og profeten fortsetter – like tydelig og klar: Faste er "å løslate dem som med urett er lenket, sprenge båndet i åket og sette de undertrykte fri, ja, bryte hvert åk i stykker.
Å dele ditt brød med dem som sulter, og la hjemløse stakkarer komme i hus, å sørge for klær når du ser en naken, og ikke svikte dine egne." Dette er et avgjørende perspektiv også på vår fastetid – på veg fram mot påskens store fest da kjærligheten viste seg sterkere enn døden – på veg mot oppstandelse og nytt liv.
Derfor er fastetiden er tid hvor vi utfordres til å se andre. Slik blant annet Kirkens Nødhjelp utfordrer oss til også i sin fasteaksjon – med sine små bøsser og sine dør-til-dør aksjoner. I år for å stanse den omfattende handel med mennesker som foregår i vår verden og ikke minst rammer kvinner og ungdom.
En slik aksjon er i dyp samklang med fastens egentlige intensjon, slik Jesajaboka presenterer den.
Vil du skrive e-post til Tor B. Jørgensen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Kristin Reitan gi toner til fastesalmen "Ingen vinner frem til den evige ro".